Abstract
Denne kasuistiske analysen søker å belyse hvordan en studentterapeut evner å sortere ut en klients følelser, atskilt fra egne følelser. Fortolkningen av samspillet mellom terapeut og klient tar utgangspunkt i den relasjonelle og intersubjektive forståelsesrammen. Dette innebærer en antagelse om at terapeuten stadig må sortere ut hva som er klientens bidrag, og hva som er eget bidrag, til hvem klienten fremtrer som. Et slikt sorteringsarbeid antas å være en viktig prosess for oppnå en utvidet forståelse av klienten.
Materialet for denne studien er hentet fra undertegnedes studentterapi ved Klinikk for dynamisk psykoterapi, Psykologisk institutt. Faktorer i sorteringsarbeidet som antas å kunne knyttes spesifikt opp mot å være studentterapeut søkes belyst. Studien tar sikte på å oppnå en forståelse av klienten ved å se på det manifeste nivå, på hva som verbalt blir formidlet. Samtidig søkes en forståelse av klienten på et latent nivå. Dette gjøres ved å beskrive og utforske de følelsene som blir vekket i terapeuten, i samspill med klienten. I analysearbeidet beskrives både en prosess der terapeuten opplever svekkede grenser mellom klienten og terapeutens følelser, og samtidig prosesser rundt å kunne se klienten mer avgrenset og uavhengig fra en selv. Disse opplevelsene knyttes opp mot begrepene selvavgrensning og selvrefleksivitet som handler om å kunne skille klientens opplevelse fra terapeutens opplevelse.
Avslutningsvis vil erfaringene bli drøftet opp mot teori. Fokuset i drøftingen dreier seg om hvordan man som terapeut kan bruke seg selv som verktøy på en måte som kan fremme det analytiske arbeidet. Dette gjøres ved å drøfte hvordan terapeutens følelser kan bidra til å forstyrre, så vel som løfte forståelsen av klienten.
Studien har i hovedsak tatt i bruk begreper fra Anne- Lise Løvlie Schibbyes teori, basert på den dialektiske modell.