Depresjonssymptomer hos ungdom: : Sosial kompetanse - en beskyttelsesfaktor for ungdom som vokser opp i hjem med multippel risiko?

Abstract

Bakgrunn: Denne studien undersøker risiko- og beskyttelsesfaktorers sammenheng med symptomer på depresjon hos ungdom i alderen 12-13 år. Med bakgrunn i veletablert forskning ble de forventede risikofaktorene i modellen definert som emosjonelle vansker hos mor, enslig status hos mor, temperamentsnivå hos ungdommen, samt det å være jente. Ungdommens sosiale kompetanse ble forventet å være en beskyttende faktor. I tråd med stress- sårbarhetsmodell, ønsket vi å undersøke mønster og sammenheng mellom de ulike faktorene for bidra til å skape nyanser i forståelsen av menneskets komplekse fungering. Slike sammenhenger vil kunne gi nyttig epidemiologisk kunnskap, ettersom få studier tidligere har sett på samvariasjonen mellom nettopp disse variablene. Kunnskap om dette vil igjen kunne være nyttig i den kliniske forståelsen av utløsende-, opprettholdende- og beskyttende faktorer, samt for forebyggende arbeid, der teoretisk kunnskap innhentet på gruppenivå kan tilpasses enkeltindividet på en dynamisk og helhetlig måte.

Metode: Datamaterialet er hentet fra den longitudinelle studien Trivsel og oppvekst i barndom og ungdomstid (TOPP) og består av spørreskjema fra 594 mødre. Symptomer på depresjon hos ungdom ble målt med SMFQ, ”Short Mood and Feeling Questionaire”, emosjonelle vansker hos mor med ”The Hopkins Symptom Check List” (HSCL-25), temperament hos ungdom med ”Emotionality, Activity and Shyness Temperament Survey for Children: Parental ratings for children” (EAS), og sosial kompetanse hos ungdom med ”Social Skills Rating System” (SSRS). Studien anvender et krysseksjonelt design til å utføre korrelasjon- og multippel regresjonsanalyser for å undersøke hvilke varibler som har en unik effekt på depresjonssymptomer hos ungdommen. I tillegg blir det undersøkt hvorvidt en variabel kan moderere effekten av en annen variabel. På denne måten ønsker vi å se på relasjonen mellom ulike variabler, og hvor stor andel forklart varians modellen kan forklare i symptomer på depresjon hos ungdom.

Resultater: Resultatene fra analysen viste at den endelige modellen forklarte 35 % av variansen i depresjonssymptomer hos ungdom. Konsistent med studiens transaksjonelle og dynamiske perspektiv, ble det funnet signifikante sammenhenger mellom de fleste variablene i modellen. I tråd med tidligere funn ble det funnet signifikante hovedeffekter for emosjonelle vansker hos mor, samt for temperament og sosial kompetanse hos ungdommen. Det ble også funnet en interaksjonseffekt mellom emosjonelle vansker hos mor og sosial kompetanse, samt mellom sosial kompetanse og temperament, på depressive symptomer hos ungdom. I kontrast til vår forskningshypotese ble det ikke funnet unik effekt av alenestatus hos mor eller kjønn, og heller ikke av temperamentsdimensjonene skyhet, aktivitetsnivå, og sosialitet, og kompetansedimensjonene samarbeidsevne, empati og selvtillit. Oppgaven avsluttes med å diskutere studiens resultater og analysemønstre sett i sammenheng med nyere forskning. Diskusjonen vil avslutningsvis inkludere praktiske implikasjoner for forebyggende arbeid og veier for fremtidig forskning