Skyggemennesket : Eksternalisering som metode i behandling av spiseforstyrrelser: en interpretativ fenomenologisk analyse

Abstract

Problemstilling: I dagens psykiske helsevern er det vanlig i behandling av spiseforstyrrelser å konstruere et skille mellom selve personen og sykdommen. Metoden kalles eksternalisering. I oppgaven spør vi hvordan tidligere pasienter har opplevd at man i behandlingen av spiseforstyrrelsen har gjort dette skillet, og om det er en forskjell på opplevelsen mellom pasienter og foreldre?

Metode: Oppgaven er et selvstendig forskningsprosjekt med eget innsamlet datamateriale. Vi anvender kvalitativ metode, mer spesifikt en interpretativ fenomenologisk analyse. Datamaterialet er innsamlet gjennom semistrukturerte intervjuer av to tidligere pasienter og to foreldre ved en behandlingsinstitusjon for spiseforstyrrelser.

Resultater: Informantenes opplevelse av eksternalisering diskuteres innenfor følgende seks hovedtemaer: ’Splittelse i sinnet’, ’spiseforstyrrelse og følelser’, ’spiseforstyrrelse som selvforståelse’, ’maktkamp’, ’forståelseskonflikt’ og ’skyld og ansvar’.

Diskusjon: Vi finner at det er store utfordringer med eksternalisering som metode i behandling av spiseforstyrrelser. Et tatt for gitt skille mellom person og spiseforstyrrelse kan lett føre til at grensen mellom det metaforiske og det konkrete ved fenomenet blir uklart. Det virker som eksternalisering er med på å distansere personen fra følelsene sine, med fare for at det blir en konflikt mellom eksternalisering og mentalisering. Pasienten kan lett føle seg avmektig i møte med eksternalisering. På det mest ekstreme kan eksternalisering frembringe dissosiative opplevelser. På den annen side er eksternalisering nyttig for foreldre for å redusere deres avmaktsfølelse. Den er også et nyttig redskap for dem til å kunne oppleve seg som bedre foreldre. Vi ser at anvendelsen av eksternalisering varierer og at en bevissthet rundt bruken av metoden er viktig.