Yoga som terapeutisk verktøy for kvinner med spiseforstyrrelser : En kvantitativ pilotstudie

Abstract

Bakgrunn: Spiseforstyrrelser er en samlebetegnelse på flere, beslektede tilstander med varierende alvorlighetsgrad. Spiseforstyrrelser er komplekse lidelser som kan være vanskelige å behandle. Forskning viser at de største behandlingstilnærmingene (for eksempel kognitiv atferdsterapi) bare er effektfull for ca. 50 % av pasientene med spiseforstyrrelser. Nyere forskning innen spiseforstyrrelsesfeltet viser til en dreining mot en mer integrerende medisinsk/psykologisk behandling, og yoga blir ofte anbefalt av terapeuter for personer med spiseforstyrrelser. En rekke studier viser at yogabehandling kan endre risikofaktorer relatert til spiseforstyrrelser; som kroppsbevissthet og kroppstilfredshet, og i tillegg elementer av spiseforstyrrelsespatologi; som overopptatthet av mat og overspisingsatferd. Den psykologiske/medisinske litteraturen peker på at det kan være noe effekt av yogabehandling for reduksjon av spiseforstyrrelsessymptomatologi for unge, men vi vet fortsatt lite om effekt når det gjelder voksne. Det finnes ingen studier som undersøker påvirkningen av yoga hos en gruppe med voksne deltakere der alle typer spiseforstyrrelser er representert. Til mitt kjennskap er det heller ingen som har sett på langtidseffekten av yoga med hensyn til spiseforstyrrelser, og det finnes ingen norske studier på dette feltet. Det finnes dermed et behov for å få et større empirisk grunnlag i forhold til bedre å avdekke effekten av yoga i forhold til spiseforstyrrelser.

Formålet med denne studien er å undersøke hvorvidt yoga som behandlingsmetode har en signifikant effekt i behandlingen av kvinner med spiseforstyrrelsespatologi, og forskningshypotesene dreier seg om hvorvidt yogabehandling kan bidra til å redusere spiseforstyrrelsespatologi, samt øke kroppsbevissthet og kroppstilfredshet hos kvinner med spiseforstyrrelser.

Metode: Studien benytter et pretest-posttest eksperimentelt design der 30 (N=30) deltagere ble tilfeldig tilordnet til enten intervensjonsgruppe (som mottok intensiv yogabehandling over 11 uker) eller kontrollgruppe. Data ble samlet ved baseline, post-intervensjon og ved seks måneder oppfølging ved hjelp av følgende tester: Eating Disorders Examination (EDE), Eating Disorders Inventory 2 (EDI-2), Body Awareness Questionnaire (BAQ) og Body Attitude Test (BAT).

Resultater: EDE målinger viser en signifikant reduksjon (p=<.01) av spiseforstyrrelsespatologi for hele skalen, og for to subskalene (restriksjon (p=<.05) og bekymring for spising (p=<.01). Kvalitative beskrivelser fra deltakerne bekrefter disse funnene. Ingen signifikante funn ble påvist ved hjelp av de andre måleinstrumentene; EDI-2, BAQ og BAT. Studien viser lite samsvar mellom kvantitative og kvalitative målinger. Deltakernes kvalitative beskrivelser viser til en tydelig økning av kroppsbevissthet og kroppstilfredshet, men kvantitative funn gir ikke et tilstrekkelig grunnlag som kan bekrefte denne økningen.

Konklusjon: Resultatene fra studien støtter anbefalingene fra terapeuter om at yogabehandling kan være hensiktsmessig i behandling av spiseforstyrrelser. For å underbygge disse funnene anbefales det å benytte et større datagrunnlag. Ved anvendelse i klinikk er det hensiktsmessig å benytte yogabehandling som komplementært til psykologisk behandling samt tilpasse behandlingen til behandlingssituasjonen og til den enkeltes behov.