Psykisk helse, belastninger og sosial støtte : en kvantitativ studie av en ungdomspopulasjon

Abstract

Bakgrunn: Studier viser at psykiske plager er utbredt i Norge. Dette medfører en rekke negative konsekvenser både på kort og lang sikt både for den som rammes, deres pårørende og samfunnet generelt. Det er derfor hensiktsmessig å forebygge dårlig psykisk helse på et tidlig tidspunkt. Målet med denne studien var å få kunnskap om hvordan ungdom opplever egen psykisk helse, kronisk og akutte stressorer som antas å kunne påvirke helseutfallet og opplevelsen av sosial støtte. Videre ble det undersøkt i hvilken grad beskyttelsesmekanismer i form av sosial støtte fra tre potensielle kilder (venner, foreldre og lærere) kan redusere innvirkningen disse belastningene har på helseutfallet. Problemstillingene ble belyst med tanke på mulige kjønnsforskjeller. Metode: Studien baserer seg på allerede innsamlet data fra Trivsel, oppvekst- barn og ungdom (TOPP-studien), samlet inn av Nasjonalt Folkehelseinstitutt. Data om ungdoms psykiske helse, belastninger og sosial støtte ble hentet fra TOPP-studiens innsamlingsrunde 6. Utvalget i foreliggende undersøkelse bestod 437 ungdommer i alderen 14-15 år. For å belyse problemstillingene ble deskriptiv statistikk, samt standard multippel og hierarkisk multippel regresjonsanalyse benyttet. Potensielle kjønnsforskjeller ble avdekket ved hjelp av t-test. Resultater: Samtlige belastninger hadde signifikant sammenheng med ungdoms psykiske helse. Til tross for at emosjonelle plager forekommer, er betydelige symptomer lite utbredt i det studerte utvalget. Flertallet rapporterer gode mellommenneskelige relasjoner. Videre ble det funnet støtte for at sosial støtte fra venner virker som en buffer for negative livshendelser. Resultatet viser også at far modererer forholdet mellom mobbing og psykisk helse. Derimot ble det ikke funnet støtte for at dette gjaldt støtte fra foreldre (samlet) og lærere, eller andre typer belastninger. Konklusjon: Ungdomstiden blir av mange ansett som en bekymringsløs tid, og voksne lengter gjerne tilbake til denne tiden. Virkeligheten tilsier på en annen side at små og store stressorer skaper et mer nyansert bilde av ungdoms hverdag, på godt og vondt. Økte forventninger til individet, samt ustabile relasjoner fører til at psykiske plager ikke er uvanlig i tenårene.