Effekter av fysisk trening i behandling av rusproblemer hos kvinner i en rusmiddelbehandling

Abstract

Bakgrunn Med bakgrunn i vår egen erfaring med fysisk trening og vår kliniske erfaring i rollen som behandler og treningsinstruktør på BBS, falt det naturlig å velge fysisk trening som tema for denne oppgaven. Som behandler i psykologstilling på BBS, ble vi ofte slått av de positive beskrivelsene og effektene pasientene opplevde den fysiske treningen hadde. Virkningen inn i behandlingen var også tydelige. Mht. selve behandlingen opplevde vi at den fysiske treningen hjalp på konsentrasjon, motivasjon og humør. Fra juni 2009 tok Bendik over treningsavdelingen på BBS. Med dette så vi muligheten til å bruke Bendiks kliniske observasjoner i treningsavdelingen som en unik datakilde til å hjelpe oss å forstå effektene av fysisk trening bedre gjennom en forskningsrapport.

Metode Dette var en eksplorerende undersøkelse. Den baserte seg primært på kvalitative metoder gjennom bruk av observasjon og fokusgruppe. Den ble imidlertid støttet opp av brukerundersøkelser og kvantitative litteraturstudier som kilde. Datainnsmalingen besto av fokusgrupper, observasjon, spørreskjema og brukerevalueringer. Utvalget besto av to etterfølgende behandlingsgrupper på klinikkavdelingen for kvinner (ti pasienter). Analyseformen var kvalitativ.

Resultater og konklusjon Resultatene fra denne undersøkelsen viste at de to behandlingsgruppene hadde god erfaring med den fysiske treningen. De kom i bedre fysisk form og opplevde mange positive effekter av treningen. Fysisk trening som tiltak virker derfor lovende. I en rusbehandlingssammenheng vurderer vi de positive virkninger inn i behandlingen, betydningen av fysisk trening som et avbrekk i behandlingen, betydningen for samholdet og trivselen i behandlingen og betydningen for den fysiske helsen som særlig gunstige. Denne undersøkelsen hadde imidlertid en rekke begrensninger, i vurderingen og betydningene av resultatene, må derfor dette tas med.