Abstract
Et økende antall studier har i løpet av de siste tiårene undersøkt forholdet mellom FFM og psykisk helse. Denne forskningen kan bl.a. ha viktige implikasjoner for forståelsen av etiologi, prognose og behandling av psykiske lidelser. Siktemålet med denne studien var å undersøke forholdet mellom FFM og vanlige psykiske plager og symptomer primært relatert til angst- og depresjonslidelser. Studien tar utgangspunkt i et forholdsvis stort utvalg fra av normalpopulasjonen, som er en populasjon som er lite utforsket i denne sammenhengen. I tillegg til at disse assosiasjonene ble undersøkt på dimensjonsnivå, ble også de underliggende fasettene til N-, E- og O-domenene undersøkt. Det ble samtidig kontrollert for viktige sosiodemografiske variabler.
Data stammet fra et tidligere forskningsprosjekt av Vassend og medarbeidere (se f.eks. Vassend & Skrondal,1999b). Utvalget omfattet 1086 deltakere fra den generelle voksenpopulasjonen. Personlighet ble målt med NEO-PI-R, og psykiske plager og symptomer ble målt med SCL-90-R. Det ble generert kliniske grupper basert på rapporterte plager innen fem symptomgrupper, og ved hjelp ulike statistiske prosedyrer ble sammenhengene mellom disse symptomene og FFM-domenene undersøkt, samtidig som det ble kontrollert for ulike sosiodemografiske variabler.
Resultatene viste at FFM ble relatert til ulike psykiske plager i befolkningen, og visse kombinasjoner av personlighetstrekk ble assosiert med ulike lidelser. Funnene var i stor grad i samsvar med tidligere studier, og dette viste at disse assosiasjonene ikke begrenser seg til pasientpopulasjoner. Det ble også funnet assosiasjoner på fasettnivå som indikerer den potensielle nytteverdien til fasettene. De fleste av assosiasjonene var fortsatt signifikante etter at det ble kontrollert for viktige sosiodemografiske variabler.