Barn som vitner : effekten av uttrykt emosjon på oppfattet troverdighet

Abstract

Forskning har vist at emosjonen et voksent vitne uttrykker under et avhør påvirker hvor troverdig vitnet blir oppfattet. Fokuset i denne hovedoppgaven er å undersøke hvordan et barns følelsesuttrykk påvirker hvor troverdig hun blir oppfattet som når hun forteller om et angivelig overgrep i form av fysisk vold. Dette gjøres ved å manipulere vitnets uttrykte emosjon i betingelsene trist, nøytral, positiv og sint med to ulike vitner, i alt åtte betingelser. Andre faktorer som kan påvirke troverdighetsvurderingen holdes konstant. 162 forsøkspersoner har deltatt i studiens eksperiment der de først fikk se et videoklipp fra ett av de konstruerte avhørene. Deretter skulle forsøkspersonene besvare et skjema med spørsmål om fornærmedes troverdighet og tiltaltes skyld.

Resultatene viser en effekt av emosjon på troverdighetsspørsmålet, men ikke på spørsmål om tiltaltes skyld. De to vitnene skiller seg ikke statistisk signifikant fra hverandre. Begge vitnene blir oppfattet som mest troverdig i den triste betingelsen, og minst troverdig i den positive og i den sinte betingelsen. I tillegg finner vi en effekt av kjønn både på troverdighetsvurderingen og på skyldspørsmålet, der kvinner oppfatter vitnet som mer troverdig enn det menn gjør i alle betingelsene og der flere kvinner enn menn dømmer tiltalte skyldig. Vi finner ingen interaksjonseffekt mellom emosjon og kjønn i forhold til troverdighet, så kvinner og menn blir påvirket av de emosjonelle utrykkene på samme måte. Troverdighet predikerer til en viss grad skyld når man kontrollerer for forsøkspersonens kjønn og alder. Resultatene fra dette eksperimentet er betydningsfulle da tidligere forskning har vist at barn som forteller om overgrep i reelle avhør reagerer veldig individuelt. Overgrep er forbundet med skam, men skam kan gi utslag i både internaliserende og eksternaliserende atferd, eller trist og sint uttrykk. Skam kan også føre til falske smil med motiv om å skjule negative emosjoner. Barn som har opplevd omsorgssvikt over tid har dessuten en tendens til å fremvise en mer nøytral eller avflatet emosjon. Det å være forutinntatt om hvordan barn reagerer på overgrep er en trussel mot barns rettssikkerhet når forventningene ikke står til den komplekse virkeligheten.