Symptomrapportering hos sykepleiere : en konsekvens av individuelle forskjeller, arbeidskarakteristikker, stress og restitusjonsbehov?

Abstract

Sykepleiere har høyere sykemeldingsprosent og større grad av symptomrapportering enn andre yrkesgrupper det er naturlig å sammenligne med. Samfunnsøkonomiske analyser antyder at kravene til den enkelte sykepleier vil øke i årene som kommer, det er derfor viktig å finne årsakene som bidrar til nedsatt arbeidsevne hos sykepleiere. Symptomrapportering, et mål på opplevd helse, har trolig sammensatte årsaker. Vinteren 2010/2011 ble det gjort en internettbasert tverrsnittstudie blant selvselekterte, norske sykepleiere (n=249). Studien undersøker individuelle forskjeller (demografi og NEO PI-R personlighetstrekk/fasetter), jobbkarakteristikker (krav, kontroll, støtte, stress, jobbengasjement og tilknytning mm.), restitusjonsbehov (recovery) og symptomrapportering (GSCL). Regresjons- og SEM-analyser viser at tre mål utpeker seg med hensyn til å kunne forklare variansen i symptomrapporteringen. Personlighetstrekket nevrotisisme, stress og restitusjonsbehov forklarer alene til sammen mellom 39,2 % - 41 % av variansen i rapporterte symptomer. SEM-modellen viser at også andre faktorer har påvirkning (indirekte) på symptomrapportering, og er viktige for en helhetlig forståelse. Med bakgrunn i Positiv psykologi og Arbeids- og organisasjonspsykologi foreslås tiltak som muligens kan redusere symptomrapportering hos sykepleiere.

Nøkkelord: nevrotisisme; restitusjonsbehov; stress; sykepleiere; symptomrapportering