| dc.description.abstract | Oppgaven er et ledd i et prosjekt ledet av Ellen Hartmann, der vi har undersøkt Rorschachmetoden og MMPI-2 sin sårbarhet og robusthet for positiv simulering hos psykiatriske polikliniske pasienter som får veiledning hentet fra internett om hvordan de kan simulere troverdig. Problemstillingen er aktuell som følge av internett-publisering av Rorschach-plansjene samt informasjon om metodene og råd om hvordan simulere. Tidligere forskning har vist at Rorschach er rimelig robust mot positiv simulering, men ingen studier har undersøkt effekten av veiledning. På MMPI-2 viser forskning at de kliniske skalaene er sårbare for positiv simulering, og at validitetsvariablene kan være sårbare for veiledet simulering.
Vårt forskningsspørsmål var: Vil psykiatriske polikliniske pasienter som har kjennskap til utvalgt internett-informasjon om hvordan simulere positivt på Rorschach og MMPI-2 og blir bedt om å simulerer positivt, simulere positivt mer troverdig enn psykiatriske polikliniske pasienter som blir bedt om å simulere positivt men ikke har kjennskap til utvalgt internett-informasjon?
Studien har et simuleringsdesign og vi har sammenlignet fire grupper som ble testet med Rorschach og MMPI-2: En eksperimentgruppe med polikliniske psykiatriske pasienter som ble instruert om å simulere positivt i et tenkt jobbsøker-scenario og fikk informasjon hentet fra internett om hvordan simulere positivt troverdig, patient-coach-fake-gruppen (PCF) (N=13). En eksperimentgruppe med tilsvarende pasienter fikk samme instruksjon og scenario, men ikke internett-informasjon, patient-fake-gruppen (PF) (N=24). En referansegruppe med tilsvarende pasienter fikk standardinstruksjon, patient-standard-gruppen (PS) (N=20). En referansegruppe med ikke-pasienter fikk standardinstruksjon, non-patient-standard-gruppen (NPS) (N=20). Mitt hovedoppgave-prosjekt har vært innhenting og bearbeiding av internett-informasjon med påfølgende innsamling av data fra PCF-gruppen. Data fra de andre gruppene var samlet inn fra før. Ved oppgavens innlevering består PCF-gruppen av 13 deltagere, men datainnsamlingen fortsetter til N=20. Resultatene er derfor foreløpige. Rorschach-variablene vi undersøkte var R, F%, P, M, FM, m, FC-CF-C, C`, SumShd, XA%, X-%, Trauma, COP, AgC, AgPast, AgPot og WSum6-Lv2. MMPI-2-variablene vi undersøkte var validitetsvariablene L, F, K, LplussK, FminusK, Fb, TRIN og VRIN, samt de tradisjonelle kliniske variablene. Data ble analysert med One-way mellom-gruppe ANOVA med post-hoc testing, og Alfa=.05.
For Rorschach viste resultatene at PCF-gruppens profil karakteriseres av meget høy F% og dermed lave skårer på de andre determinantene. Profilen viser normale skårer på Trauma og aggresjonvariablene, men avvikende skårer på persepsjon og kognisjon. PF-gruppens profil karakteriseres av determinanter innenfor normalområdet, men med høyere skårer på Trauma og aggresjonvariablene, og avvikende skårer på persepsjon og kognisjon. PCF-gruppen har altså klart å simulere positivt i større grad enn PF-gruppen, men avslører seg med høy F%, som indikerer ikke-valid protokoll og ikke troverdig simulering. For MMPI-2 viste resultatene at både PCF- og PF-gruppen skåret innenfor normalområdet på de kliniske variablene. På validitetsvariablene ble PCF-gruppen avslørt på L, mens PF-gruppen ble avslørt på L, K og LplussK.
For begge testene fant vi derfor at psykiatriske polikliniske pasienter som fikk veiledning hentet fra internett klarte å simulere positivt i større grad enn de som ikke fikk slik veiledning. Imidlertid klarte heller ikke gruppen som fikk veiledning å simulere positivt troverdig, da den på Rorschach ble avslørt av høy F% og på MMPI-2 av høy L. Likevel tilsier resultatene at publisering av informasjon på internett er en trussel mot metodenes validitet. | nor |