Validering av Resilience Scale for Adults : i en pasientpopulasjon i rehabilitering

Abstract

Oppgaven omhandler validering av “Resilience Scale for Adults” (RSA). Skalaen blir validert mot en pasientpopulasjon som er på Sunnaas for rehabilitering. Dette er en psykiatrisk normalpopulasjon, men deltagerne har store fysiske skader: Multi-traumer, ryggmargsskader eller begge deler. Dataene var innsamlet i et prospektivt, longitudinelt design i regi av Sunnaas sykehus. Datasettet tilhører sykehuset, og har vært brukt ved to publikasjoner før i forbindelse med en doktorgrad, og var ferdig innsamlet før jeg ble involvert.

RSA er en skala som måler resiliens fordelt på seks underskalaer. Den ble lansert i 2001, og har gjennomgått mange studier for validering, men populasjonen pasienter i rehabilitering har hittil ikke vært benyttet. Resiliens forståes som en beskyttelsesmodell som aktiveres ved potensielt traumatiske episoder eller stressende livshendelser. Pasientgruppen i denne oppgaven har vært gjennom potensielt traumatiske episoder, og dermed fått aktivert resiliensprosessene vi er interessert i.

For å undersøke RSAs inkrementelle validitet kontrollerte analysene for personlighet, ved NEO-ffi, og disposisjonell optimisme, ved LOT-R. I tillegg ble RSA-skalaenes faktorstruktur undersøkt med tanke på om det var én underliggende faktor bak RSA-skalaene.

Hovedproblemstillingen for oppgaven er: Forklarer hele eller deler av RSA resiliens i denne populasjonen når man kontrollerer for personlighet og optimisme?

Funnene i oppgaven begrenset seg til underskalaen RSA-fremtidsplaner. Den var en signifikant prediktor for SIP-total og SIP-psykososial dysfunksjon, men ikke SIP-fysisk dysfunksjon når det var kontrollert for personlighet og optimisme. Disse funnene diskuteres blant annet på bakgrunn av semantisk innhold i skalaleddene, med tanke på underliggende begreper og konvergens og divergens til andre relaterte skalaer.