Sosial tilbaketrekning i tidlig barndom : en studie av prososialitet, venneproblemer og emosjonelle vansker hos sjenerte og sosialt uinteresserte barn

Abstract

Bakgrunn: De siste tyve årene har det blitt større fokus på heterogeniteten i sosial tilbaketrekning, og man har skilt mellom sjenanse og sosial uinteresse. Det har vært foreslått at disse typene tilbaketrekning kan være knyttet til ulik grad av sosial og emosjonell tilpasning. Det finnes imidlertid lite forskning på skillet mellom disse fenomenene i førskolealder. Man vet også lite om hvilke egenskaper hos barna som kan virke beskyttende mot eventuelle sosiale- og emosjonelle vansker. Metode: Studien er en delstudie av et større prosjekt, “Det første vennskap” ved UiO, som pågikk i perioden 2006-2009. Undersøkelsen benytter et tverrsnittsmateriale fra første datainnsamling. Førskolelærere vurderte sosial og emosjonell tilpasning hos 387 barn i alderen 3-6 år. Sjenanse og sosial uinteresse ble undersøkt ved Child Social Preference Scale. Barnas venneproblemer, emosjonelle vansker og prososialitet ble undersøkt ved Strengths and Difficulties Questionnaire. Resultater: Studien viste et skille mellom sjenanse og sosial uinteresse, men konstruktene var også positivt korrelert. Det var generelt lave nivåer av venneproblemer og emosjonelle problemer i utvalget. Sjenanse var relatert til både venneproblemer og emosjonelle problemer, mens sosial uinteresse kun var knyttet til venneproblemer. Prososialitet modererte sammenhengen mellom type sosial tilbaketrekning og henholdsvis venneproblemer og emosjonelle vansker. Konklusjon: Studien understreker betydningen av å studere sjenanse og sosial uinteresse separat, da disse kan være ulikt relatert til sosiale og emosjonelle utfall. Resultatene peker også på betydningen av prososialitet som en potensiell “buffer” mot negative utfall.