Abstract
Sammendrag
Overordnet formål med denne studien er å sette fokus på barnet, og å utforske hvordan foreldre representerer og bringer inn barnet i mekling gjennom samtale. Et annet formål er å undersøke hva som ser ut til å være viktige,ofte vanskelige temaer i forbindelse med
inngåelse av bosteds- og samværs-avtaler som best mulig ivaretar barna. Studien er også gjennomført med hensikt om å skape undring og nytt engasjement i meklingsfeltet, og belyse områder som trenger videre forskning.
Materialet baseres på lydopptak fra 14 meklingssaker, som er hentet fra FORM-prosjektets database (Gulbrandsen & Tjersland, 2009). Utvalget ble valgt med tanke på å kunne se etter mulige generelle kjennetegn ved foreldres måte å bringe inn barnet i mekling på, uavhengig av deres spesifikke situasjon. De utvalgte sakene er kun en- og to-timers saker. Ut over å ha hentet råmaterialet fra FORM-prosjektets database, er studien et selvstendig forskningsprosjekt. Det er benyttet en kvalitativ, utforskende tilnærming til materialet, og analysen har fulgt den sosialkonstruksjonistiske varianten av Grounded Theory (Charmaz, 2008). Denne tilnærmingen vektlegger i stor grad forskerens egen rolle i utvikling av kategorier og nye teorier.
Resultatene viser fire måter som barn blir omtalt i meklingen på, en ved direkte beskrivelse av barna, og tre indirekte gjennom beskrivelse av planer for fremtiden, beskrivelse av verdier og
normative ideer, og ved vurderinger av konsekvenser av forskjellige alternativer. Videre redgjøres det for seks fremtredende og frekvente temaer, som synes å være viktige å snakke om for mange foreldre. Samlet peker resultatene på viktigheten av å ha et reflektert forhold til sentrale begreper man benytter seg av i meklingsfeltet, for eksempel "barnets beste" og "barneperspektivet", da disse kan tolkes på mange måter. Resultatene belyser også at det kan være nyttig å gi mer rom for foreldres behov og bekymringer enn det ofte gjøres.