Barns prosessering av emosjonelle ansiktsuttrykk : betydningen av sosial kompetanse og symptomer på vansker

Abstract

Bakgrunn: Målet med studien var å undersøke hvordan barn tolker emosjonelle ansiktsuttrykk, og videre se hva som påvirker denne evnen. Det er tidligere funnet aldersvariasjon i prosessering av emosjonelle ansiktsuttrykk, i tilegg til evidens for at enkelte grupper barn er mindre dyktige enn andre til å tolke det emosjonelle miljøet rundt seg. Nyanseforskjeller mellom typisk utviklede barn har man i mindre grad vært forsket på, noe som er hovedfokus for denne studien. Paradigmet som ble brukt var i tilegg kognitivt krevende, bakgrunnen for dette var et ønske om å måle kompleks prosessering av emosjonell informasjon for i størst mulig grad å kunne relatere funnene til faktisk emosjonell prosessering i en sosial kontekst.

Metode: Nittien barn (48 jenter) i alderen 8 til 12 år (M=10.1, SD=1.3) ble rekruttert fra ulike skoler i Oslo og Bærum. Evne til emosjonell prosessering ble vurdert ved å bruke en n-back oppgave med emosjonelle ansiktsuttrykk. I analysene ble barn delt inn i aldersgrupper og det ble foretatt blandet ANOVA med emosjon som innengruppevariabel og alder som mellomgruppevariabel. Variasjon mellom barna ble studert ved bruk av kartleggingsskjemaet Child Behavior Check List (CBCL), og høyere grad av sosial kompetanse eller høyere grad av symptomer på vansker ble inkludert i en hierarkisk regresjonsanalyse som kriterievariabler for å vurdere effekt på nøyaktighet i gjenkjenning av emosjonelle ansiktsuttrykk.

Resultater: Det ble funnet en uventet kjønnsforskjell i evne til prosessering av emosjonell ansiktsuttrykk. Gutter ble flinkere til å gjenkjenne ansiktsuttrykk dess eldre de var, det samme var ikke tilfelle for jentene, som presterte likt på tvers av alder. Hvilket emosjonsuttrykk barna skulle gjenkjenne viste seg å ha stor betydning for hvor flinke barna var til å gjenkjenne uttrykket nøyaktig og hvor kjapt de responderte. Barn med høyere grad av sosial kompetanse var flinkere til å gjenkjenne glade ansikter, mens barn med høyere grad av symptomer på vansker hadde generelt dårligere evne til gjenkjenning.

Konklusjon: Flere faktorer påvirket evne til prosessering av emosjonelle ansiktsuttrykk. Type emosjonsuttrykk var den tydeligste faktoren, etterfulgt av en alderseffekt for guttene, men ikke for jentene. Grad av sosial kompetanse var en fordel i gjenkjenning av positive emosjonsuttrykk, mens grad av vansker ikke hadde en spesifikk sammenheng med emosjon, men ga heller en generell tendens til redusert gjenkjenning av emosjonelle ansiktsuttrykk.