Mestring og depresjonssymptomer etter hjerneslag

Abstract

Forholdet mellom mestring og depresjon etter hjerneslag har vært gjenstand for relativt omfattende forskning, men få studier har undersøkt mestringsstilers betydning for utvikling av depresjon etter slag. Det er påvist sammenheng mellom funksjonsnivå og depressive symptomer etter slag. Formålet med vår studie har vært å undersøke hvilken betydningen mestringsstil og funksjonsnivå har for utvikling av depressive symptomer innenfor de fire første måneder etter gjennomgått slag. I tråd med anbefalte retningslinjer for studier av depresjon etter slag, ble det kontrollert for alder og kjønn. Studien er en del av et større doktorgradsprosjekt skrevet av Ulrike Sagen ved slagenheten, nevrologisk avdeling, Sykehuset Telemark HF og er et av de største i sitt slag. Undersøkelsen hadde over 100 deltakende pasienter og er mer omfattende enn tidligere internasjonale undersøkelser. Det er første gang en slik studie ble utført i Norge. I denne studien ble slagpasienter testet på to tidspunkter etter slaget, bortsett fra mestringsstil som bare ble testet på andre måletidspunkt. Første undersøkelsestidspunkt var i løpet av de første fjorten dagene og andre måletidspunkt var fire måneder etter slaget. Måleinstrumentene som ble anvendt var Spørreskjema om Tilnærmings- og Unngåelsesorientert Mestring (STUM), Montgomery-Åsberg depression rating scale (MADRS), Hospital Anxiety and Depression Rating Scale (HADS) og Barthel Index (BI). Multippel hierarkisk regresjonsanalyse ble anvendt. Resultatene viste at høy grad av både tilnærmende og unngående mestring har signifikant sammenheng med nedgang i depresjon. Lav grad av begge mestringsstilene var i så måte mindre gunstig for depresjonsutvikling. At også unngående mestring ble funnet å ha en positiv effekt på depressive symptomer, er en lite kjent fra tidligere studier, og kan kanskje være et forhold tilhørende den akutte fase etter slaget. Funksjonsnivå viste seg å påvirke sammenhengen mellom depresjon og mestring, men det hersker noe tvil om dette funnet kan knyttes til konfunderende variabler begrunnet i måleinstrumentenes iboende kvaliteter. Funnene i denne undersøkelsen gir ny innsikt som kan bidra til å forebygge depressive lidelser hos slagrammede pasienter, noe som igjen kan virke inn på raskere rehabilitering, bedret livskvalitet, bedret sosial integrering og redusert mortalitet.