Abstract
Oppgaven har som siktemål å studere en gruppe innen asylfeltet som tidligere ikke har fått mye oppmerksomhet, nemlig de som arbeider på mottak med enslige mindreårige asylsøkere. Oppgavens fokus er de ansattes opplevelse av ulike aspekter ved jobben, og oppmerksomheten har spesielt vært rettet mot etiske dilemmaer og hvordan de ansatte forholder seg til dem. Det er utført 13 kvalitative intervjuer av ansatte på to mottak i Norge. Analysen av datamaterialet viser at det er stor variasjon, men også likheter i de ansattes opplevelser. De ansatte forteller om utfordringer i jobben, men de positive sidene veier tyngst, og særlig er relasjonen til de unge viktig. De ansatte beskriver i intervjuene en omsorgsrolle overfor beboeren, og det kommer frem at de ansatte har ulike måter å snakke om og utøve omsorg på. Det var ulike oppfatninger av hvor nært man skulle knytte seg til de unge asylsøkerne, og hvor mye distanse man skulle holde. På arbeidsplassen er det i tillegg lite regler og retningslinjer om dette forholdet som de ansatte kan støtte seg på. Mottaksansatte er ansatt under Utlendingsdirektoratet (UDI), og er pålagt å følge de regler som settes av dem. I intervjuene kom det frem at de ansatte er opptatt av at beboerens beste skal være målet i alt de gjør, samtidig som at de ønsker å være lojale mot arbeidsgiver. Men noen ganger var det en konflikt mellom det de ansatte mente var det beste for beboeren, og de avgjørelsene som UDI tok.