Måling av fryktbasert xenofobi : en kvalitativ studie av en kvantitativ skala

Abstract

Foregående for denne undersøkelsen har det blitt utviklet en kryssnasjonal kumulativ skala bestående av fem ledd, som tar sikte på å måle fryktbasert xenofobi. På tvers av Nederland, USA og Norge fant man at leddene i skalaen dannet en nærmest identisk hierarkisk struktur. Det vil si at leddene er rangert langs en underliggende dimensjon som representerer et felles mønster mellom de ulike landene. Denne undersøkelsen tar sikte på å kaste lys på kvalitative egenskaper ved denne skalaen. Hovedfokus har vært på tre områder: (1) Å innhente informasjon om hvordan respondenter tolker de ulike spørsmålene for å få dypere innsikt i hva de ulike leddene, og skalaen i sin helhet, faktisk måler. (2) Å undersøke om respondentene tolker meningsinnholdet på samme måte, og (3) undersøke hva det underliggende kumulative mønsteret representerer; søke kunnskap om hva den hierarkiske strukturen forteller noe om. Det kvalitative materialet ville også danne grunnlag for en diskusjon av validiteten til skalaen. Den kvalitative undersøkelsen er basert på materiale som er innhentet ved hjelp av kognitive intervjuer som ble tatt opp på bånd, og deretter transkribert. Det var totalt ti informanter, derav åtte studenter og to ikke-studenter. Analysen av materialet ble utført med utgangspunkt i de ulike aspektene man ønsket å belyse. Undersøkelsen er et selvstendig prosjekt som er en avgrenset del av et større samarbeid, og jeg har utført alle stegene i prosessen på egenhånd. Det kvalitative materialet ble svært rikholdig og kastet lys på hvilke premisser som mulig kan like til grunn for ulike svar, og hvilke temaer som kan utløses av i de ulike utsagnene. I lys av den sterke hierarkiske strukturen var det overraskende mange informanter som hadde problemer med å forstå flere av ordene i skalaen, og at mange tolket meningsinnholdet i de enkelte spørsmålene på ulike måter. Validiteten til den kumulative skalaen ble dermed utfordret. Men det foreligger intet sikkert grunnlag for å trekke likhetstegn mellom kvalitative undersøkelser og kvantitative spørreundersøkelser. Det ble argumentert for at det kvalitative materialet mulig måler et annet nivå av kognitiv prosessering, og forsyner supplerende og komplementær informasjon, fremfor et speilbilde av prosessene i utfyllingen av spørreskjemaer. Det konkluderes med at det er behov for dypere innsikt i forholdet mellom kvalitativt og kvantitativt materiale.