Abstract
Psykologisk behandling av psykiske lidelser utgjør en viktig del av det psykologiske fagfeltet. Det hersker imidlertid uenighet innenfor feltet om hvordan denne behandlingen skal praktiseres. Ulike terapeutiske retninger har ulike syn på hvordan behandling skal utføres og hva som skaper endring. To dominerende retninger innenfor terapifeltet er psykodynamisk og kognitiv terapi. Begge disse retningene har sine teknikker og teorier om terapi. Innenfor disse hovedretningene finnes det igjen flere underretninger som kan skille seg ganske mye fra den hovedretningen de plasseres inn i. Denne oppgaven presenterer tre varianter av psykodynamisk terapi, nærmere bestemt relasjonsorientert psykoanalyse, den sykliske psykodynamiske modell og affektbevissthetsterapi, og tre varianter av kognitiv terapi, nærmere bestemt tradisjonell kognitiv terapi, emosjonsfokusert terapi og skjemafokusert kognitiv terapi. Disse terapiformene følges fra en historisk kontekst og frem til hvordan de brukes i dag. Følgende problemstillinger forsøkes besvart: Hvordan plasseres disse terapiretningene i et historisk perspektiv? Hvilke forskjeller og likhetstrekk finnes mellom disse terapiretningenes syn på hvordan terapi utføres og hva som skaper endring?
Relasjonsorientert psykoanalyse er en psykodynamisk terapiform som stammer fra objektrelasjonsperspektivet. Terapiformen har beholdt elementer fra klassisk teori samtidig som den er modernisert. Den sykliske psykodynamiske modellen er en videreutvikling av den interpersonlige tradisjonen innenfor psykodynamisk teori og er en relativt fleksibel modell som åpner for å importere terapeutiske teknikker fra en rekke andre terapiformer. Affektbevissthetsterapi plasseres innenfor selvpsykologien og er en relativt strukturert psykodynamisk terapiform. Tradisjonell kognitiv terapi oppstod for alvor på 1960-tallet og baserer seg i hovedsak på Aaron Becks teorier. Emosjonsfokusert terapi bygger videre på tradisjonell kognitiv terapi men fokuserer mer på det emosjonelle og benytter seg av terapiteknikker hentet fra humanistisk, eksistensiell og gestaltterapi. Skjemafokusert kognitiv terapi benyttes hovedsakelig for personlighetsforstyrrelser, kronisk angst og kronisk depresjon
og tar i bruk en rekke terapeutiske teknikker fra ulike teoretiske retninger for å behandle omfattende og dyptgripende problematikk.
Etter en nærmere gjennomgang viser det seg at de ulike terapiformene har relativt forskjellig syn på terapeutens rolle i terapien, hvilke intervensjoner terapeuten skal benytte, hva som skaper endring i terapien og om diagnosebasert behandling er riktig. Terapiformene har et relativt likt syn på den terapeutiske alliansen og kan enes om viktigheten av at pasienten opplever korrigerende emosjonelle erfaringer for som en vei mot endring. Det konkluderes med at polarisering av debatten rundt terapimetoder ikke er heldig og at fokuset burde rettes mot en mer enhetlig forståelse av psykopatologi og hvordan denne kan behandles til beste for pasienten.