Om å elske, men å hate : Bente Christina Kastes bok "Mamma tar ikke lenger telefonen" belyst med objektrelasjonsteori

Abstract

I denne oppgaven søker jeg forståelse av hovedpersonen i Bente Christina Kastes selvbiografiske bok Mamma tar ikke lenger telefonen ved å fortolke den ut fra et objektrelasjonteoretisk perspektiv.

Jeg har ønsket og hatt som mål at boken og det teoretiske kan låne av hverandres innsikt. Jeg undersøker om boken er et bidrag til forståelse av objektrelasjonteori. Jeg har spesielt konsentrert meg om bidrag fra Winnicott, Fairbairn, Freud og Green. Utgangspunktet for mine hovedspørsmål har vært hovedpersonens vansker forbundet med å vokse opp sammen med en dødssyk mor. Det første er: Hvordan kan vi forstå hovedpersonens angrep på seg selv? Det andre: Hvordan kan vi forstå hennes behov for å hjelpe? Og for det tredje: Hvordan kan vi forstå hennes nære forhold til hester? Jeg bruker hermeneutisk fortolkende metode og drøfter det jeg mener er sentrale metodiske problemstillinger. Gjennom fortolkning undersøker jeg hovedpersonens mestring- og forsvarsstrategier i forbindelse med å leve med sin dødsyke mor. Særlig konsentrerer jeg meg om relasjonen dem i mellom og om hovedpersonens ambivalente følelser av kjærlighet og hat rettet mot sitt morsobjekt.

Et sentralt tema er forståelsen av innadrettet aggresjon i form av depresjon, som en måte å reagere på emosjonelt tap av et kjærlighetsobjekt. Jeg bruker i tillegg begreper som blant annet depressiv posisjon, den-gode-nok mor, falskt selv og den døde moren for å forsøke skape en forståelse av hovedpersonens selvutslettende stil. Bions «containing function» eller «bærende funksjon», har jeg brukt som grunnlag for å forstå hovedpersonens nære forhold til hester.

Til slutt jeg tar opp hovedspørsmålene i en oppsummerende diskusjon og avslutter med en diskusjon rundt oppgavens tittel.