Abstract
Bakgrunn:
Evnen til å overvåke egne feil er en sentral funksjon ved vårt kognitive system, og er vist å henge sammen med hjerneutvikling, både strukturelt og funksjonelt. Feilovervåkning er nødvendig for vellykket tilpasning av atferd, men vi vet lite om hvordan denne evnen utvikles hos barn og ungdom. Error-related negativity (ERN) er en elektrofysiologisk komponent assosiert med feilovervåkning. Formålet med denne studien var å undersøke hvordan evnen til å overvåke egne feil utvikles ved å se på aldersrelaterte endringer i ERN, og videre i hvilken grad mål på hjernestruktur og fiberkonnektivitet kan forklare utviklingen av evnen til feilovervåkning, operasjonalisert som ERN. Mye evidens indikerer at ERN genereres i anterior cingulate korteks (ACC), og at dette området er viktig for allokering av oppmerksomhetsressurser under kognitive oppgaver generelt, og for feilovervåkning spesielt. Hovedhypotesen var at sterkere ERN-amplityde ville henge sammen med høyere alder, bedre fiberforbindelser i cingulate korteks, og tynnere hjernebark i ACC.
Metode:
En gruppe friske barn og ungdom (n = 76, alder = 8-19 år) gjennomgikk strukturell magnetisk resonanstomografi (MRI), diffusion tensor imaging (DTI), og et ERP (Event-Related Potentials – hendelsesrelaterte potensialer)-opptak mens de gjennomførte en modifisert versjon av Eriksens flankeroppgave. ERN ble utløst ved gale responser i flankeroppgaven, og ERN-amplityde ble korrelert med alder, kortikal tykkelse og fraksjonell anisotropi (FA).
Resultater:
ERN-amplityde viste en signifikant negativ korrelasjon med alder, som indikerer en sterkere (mer negativ) amplityde med stigende alder. ERN-amplityde korrelerte med kortikal tykkelse og FA i spesifikke områder av ACC. ERN var relatert til tynnere hjernebark i rostrale deler av cingulate korteks i høyre hemisfære, og til høy FA i posteriore deler av cingulate korteks i venstre hemisfære.
Konklusjon:
Våre resultater indikerer at det er en aldersrelatert endring i ERN-amplityde, og at denne endringen er relatert til kortikal tynning og økt fiberkonnektivitet i deler av ACC. Barn og ungdom med ulik grad av fiberkonnektivitet ser også ut til å ha et ulikt utviklingsforløp av feilovervåkning, som tyder på et dynamisk forhold mellom alder og ERN.