Potensielt traumatiske hendelser og psykisk helse i tidlig barndom : betydningen av risikofaktorer ved omsorgsgiver

Abstract

Problemstillinger/forskningsspørsmål: Det har hittil vært begrenset forskning på hvordan traumatiske hendelser i tidlig barndom arter seg. Formålet med denne studien er derfor å undersøke sammenhenger mellom potensielt traumatiske hendelser og psykiske symptomer i en normalpopulasjon av førskolebarn, samt at vi vil undersøke om interpersonlige hendelser og ikke-interpersonlige hendelser er ulikt assosiert med symptomer. Videre vil vi undersøke om en eventuell sammenheng mellom potensielt traumatiske hendelser og psykiske symptomer vil bli mediert av risikofaktorer ved omsorgsgiver, henholdsvis psykopatologi og tilknytningsstil. Undersøkelsen er en delstudie i prosjektet ”The matter of the first friendship” (”Det første vennskap”), ledet av Anne Inger Helmen Borge ved Universitetet i Oslo. Prosjektet er longitudinelt, og 590 barn ved 32 barnehager i to distriktskommuner på Østlandet deltok i prosjektet fra 2006-2009. Metode: Denne undersøkelsen er basert på data fra første innsamling (T1). Potensielt traumatiske hendelser ble rapportert av foreldrene. For å måle symptomer hos barna, besvarte foreldre og lærere Strength and Difficulties Questionnaire (SDQ). Omsorgsgivers psykiske helse ble målt ved Symptom Checklist-8 (SCL-8), og tilknytningsstil ble målt ved Experiences in Close Relationships (ECR). Resultater: Potensielt traumatiske hendelser var assosiert med totale vansker, emosjonelle problemer og hyperaktivitet. Ikke-interpersonlige hendelser ble noe uventet funnet å være sterkere assosiert med symptomer i form av totale vansker og venneproblemer, enn interpersonlige hendelser. Omsorgsgivers psykiske helse medierte delvis sammenhengen mellom potensielt traumatiske hendelser og psykiske symptomer hos barna. Omsorgsgivers tilknytningsstil viste ingen medierende effekt. Konklusjon: Funnene i denne undersøkelsen underbygger viktigheten av å måle forekomst av traumer og symptomer i tidlig barndom. Det fremkommer i tillegg at det er viktig å ta i betraktning kontekstuelle risikofaktorer. Denne kunnskapen bør implementeres i utredning og behandling av små barn som har vært eksponert for potensielt traumatiske hendelser, for å sikre tidlig intervensjon.