Relasjon mellom ungdom og hest i et tilknytningsperspektiv : en atferdsanalyse ved bruk av etogram

Abstract

Forskning har vist at å ha kontakt med dyr kan oppleves som betydningsfullt og ha en positiv effekt på menneskers psykiske helse. Også hester sies å ha sosiale egenskaper som kan påvirke oss positivt. Denne oppgaven handler om fenomenet at mennesker kan få en relasjon til hester, og undersøker om det er mulig å benytte en etologisk atferdsanalyse for å måle hvordan kontakt mellom mennesker og hester uttrykkes i atferd, samt hvordan denne atferden eventuelt endrer seg over tid. Tilknytning er benyttet som teori for å forstå de grunnleggende mekanismene som fungerer i relasjoner, og hvordan disse kan observeres i atferd. Undersøkelsen baserer seg på videoanalyser av ungdommer som i en fem måneders intervensjon har lært seg å håndtere, stelle og ri hester. Disse er filmet i begynnelsen og slutten av intervensjonen for å se om atferden mellom ungdommen og hesten vil endre seg. Deltakere som deltok i intervensjonen og er utgangspunktet for analysen, er 26 ungdommer på 8. og 9. trinn i ungdomsskolen, i alderen 13-15 år. Det er 21 jenter og 5 gutter med. Studien har et randomisert kontrollert design med cross-over. Problemstilling: 1. Vil det være en endring i frekvensen av kontaktatferd, dvs. fysisk kontakt, blikkontakt og verbal kontakt, målt i begynnelsen og slutten av en 5 måneders lang intervensjon med hest? 2. Vil hestens respons (positiv, negativ, nøytral) variere i forhold til type kontaktatferd (fysisk, blikk og verbalkontakt), og vil responsen endres over tid? Resultater: Det var ingen signifikante forskjeller i frekvens av kontaktatferd mellom begynnelsen og slutten av intervensjonen. Hestens respons var overveiende nøytral for atferdene fysisk kontakt, blikkontakt og verbal kontakt både første og andre gang, og det var ingen signifikant endring bortsett fra kategorien snakk hvor hestens respons var signifikant mer positiv.