Abstract
I vår oppgave har vi hatt som mål å utforske hvilken innvirkning HIV-positives forståelse av diagnosen og forventninger til andres reaksjoner har på valget om å fortelle andre om sin HIV-status. Videre så vi på hvordan dette igjen påvirket HIV-positives samhandling med andre. Underveis ville vi belyse dette ut i fra et kjønnsperpektiv.
Vi gjorde en tematisk analyse av allerede innsamlet data fra semistrukturete intervjuer. Utvalget bestod av 10 HIV-positive kvinner og 10 HIV-positive menn i Sør-Afrika.
Resultatene viste at informantenes forståelse førte til forventninger om stigma, som igjen innvirket på vurderingen om å fortelle andre om HIV-diagnosen.
Samtidig var behov for emosjonell og økonomisk støtte viktige grunner for åpenhet om sin HIV-status. Dette ble oftest forventet fra de nærmeste som vanligvis var familie og partner. Kvaliteten på relasjonen var viktig for valget om å fortelle om sin HIV- status til andre. De nærmeste var oftest de personene flest valgte å åpne seg for, mens få åpnet seg for noen utenom de nærmeste. Vi identifiserte kjønnsforskjeller både i forståelser, forventninger til andres reaksjoner og i hvem informantene samhandlet mest med. De faktiske reaksjonene informantene fikk etter å ha fortalt varierte også på tvers av kjønn. Mens både kvinner og menn fikk like mye støtte fra familien, opplevde flere menn enn kvinner positive responser fra sine partnere. Våre konklusjoner var at både kvinner og menn opplevde ulike utfordringer knyttet til sosiale relasjoner. Dette igjen påvirket avgjørelsen om å fortelle eller ikke fortelle om sin HIV-status. Disse utfordringene var også knyttet til den sosiokulturelle konteksten i Sør- Afrika. En videre anbefaling for videre forskning er at det legges mer vekt på kjønnsmessige og sosiokulturell variasjoner. Dette kan bidra til mer tilpassede forebyggings- og helsefremmende tiltak for mennesker som lever med HIV/AIDS.