Abstract
utgangspunkt i tidligere ToM-forskning. Hensikten var å se på faktorer ved barn og barns familier av betydning for individuelle forskjeller i barns Theory of Mind(ToM). Undersøkelsen er gjort med data fra 329 norske barnehagebarn og deres familier. Utvalget bestod av 179 jenter og 150 gutter som var fra 2 til 6 år ved første måling. Delstudien er longitudinell og prospektiv, basert på et multimetodisk design med multiinformanter. Barnas alder, kjønn, språknivå og ToM, målt i form av perspektivtaking, samt antall søsken og familiens sosioøkonomiske status, målt i form i form av foreldres utdanning og inntekt, ble målt på ett tidspunkt (T1). 12 måneder senere(T2), ble barnas evne til ToM målt på ny i form av perspektivtaking samt emosjonell forståelse, et annet aspekt ved ToM. Undersøkelsen tok utgangspunkt i data allerede innsamlet i forbindelse med Anne Inger Helmen Borges vennskapsstudie ”The Matter of the First Friendship”(TMTFF).
Fokuset for delstudien var todelt. Utgangspunktet for det første forskningsspørsmålet var en tanke om at foreldres utdanning og inntekt kan ha betydning for barns evne til perspektivtaking både direkte og indirekte via barns språkutvikling. Dette dannet grunnlaget for å undersøke forholdet mellom sosioøkonomisk status og barnas språk, og disse faktorenes betydning for individuelle forskjeller i barnas perspektivtaking. Videre søkte delstudien å avdekke faktorer ved barna og familiene som kunne predikere individuelle forskjeller i barns evne til perspektivtaking og emosjonelle forståelse, for videre å kunne si noe om forholdet mellom disse to aspektene ved ToM.
Resultatene viste at sammenhengen mellom barnas språk og perspektivtaking var uklar. Foreldres utdanning og inntekt viste seg å ikke være av betydning for individuelle forskjeller i barnas perspektivtaking i dette utvalget.
Videre var perspektivtaking og emosjonell forståelse sterkt assosiert, men faktorer ved barna og barnas familier viste seg i ulik grad å være av betydning for individuelle forskjeller i de to aspektene ved ToM. Disse resultatene støtter tidligere studier av forholdet mellom perspektivtaking og emosjonell forståelse. Aspektene synes å være nært knyttet til hverandre, men adskilte.
Resultatene knyttet til forholdet mellom sosioøkonomisk status og barnas språk, og betydningen av forholdet mellom disse faktorene for barnas perspektivtaking, dannet grunnlaget for nye spørsmål. Er det slik at sosioøkonomisk status ikke er av betydning for norske barns ToM? Eller er det trekk ved dette utvalget som maskerer en mulig sammenheng mellom foreldres utdanning og inntekt og barnets språk, og en sammenheng med barnas ToM?