Abstract
Denne kvalitative studien omhandler subjektive opplevelser rundt endringer i behandlerrollen hos en gruppe behandlere i psykisk helsevern, som har deltatt i det ettårige fagutviklingsprogrammet ”Tryggere traumeterapeuter”. Utdanningen er i regi av Regionale ressurssentre om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Øst. Når man tar i betraktning at traumeomfanget er stort i befolkningen, samtidig som kompetansen i hjelpeapparatet viser seg å være mangelfull, er spørsmålet om behandlere blir tryggere traumeterapeuter etter utdanningen svært aktuelt for både behandlerne selv og pasientene deres, men også ledelsen ved helseorganisasjonen, de som tilbyr programmet, og ikke minst for samfunnet i sin helhet.
Målet har vært å se om behandlerne opplever at de har økt sin kompetanse i traumebehandling, og om de har begynt å implementere kunnskapen de har tilegnet seg gjennom utdanningen. Problemstillingen har vært: Hvordan er behandlernes opplevelse av endring i behandlerrollen etter utdanningen "Tryggere traumeterapeuter" og hva beskriver de har endret seg i deres praksis? Gjennom behandlernes egne beskrivelser er det fremstilt hva de løfter frem som betydningsfullt for sin profesjonelle utvikling. Endring i opplevelsen av behandlerrollen er belyst gjennom relevante teorier om terapeututvikling og implementering. Metoden som ble brukt var ”consensual qualitative research”. Datainnsamlings-metoden var dybdeintervju av 11 behandlere i spesialisthelsetjenesten. Studien er et selvstendig forskningsprosjekt, og alt datamateriale er samlet inn på egenhånd.
Resultatene viser at det mest betydningsfulle fra utdanningen for behandlerne var å lære konkrete terapeutiske verktøy de kan bruke i innledende faser av terapien, samt å få veiledning underveis i læringsprosessen. Det som fremsto som mangelfullt var fordypning i bearbeiding av traumer og rehabilitering i avsluttende faser av terapien, samt videre oppfølging i etterkant av utdanningen. Samlet peker resultatene i retning av at behandlerne opplever at utdanningen ga økt traumekompetanse, og at det har funnet sted en endring mot å bli tryggere i rollen som traumebehandler.