Når vaktbikkjen biter : om negativ medieeksponering, stress og mestring

Abstract

På grunnlag av det kvantitative datamaterialet samlet inn ved prosjektet ”I offentlighetens søkelys” i perioden 2001-2007, søkte denne studien å avklare følgende spørsmål: Hvordan virker negativ medieomtale på den psykiske helsen og det generelle velværet til de som utsettes for dette? Finnes det personlige og/eller situasjonsmessige sårbarhets- og beskyttende faktorer? 58 respondenter som hadde vært utsatt for kritisk medieomtale hadde fylt ut spørreskjema i forbindelse med intervju, og svarene på disse spørreskjemaene dannet datamaterialet for denne undersøkelsen. Det ble gjort statistiske analyser av dette datamaterialet: Det ble dannet additive indekser av enkeltledd fra spørreskjemaene. Disse indeksene ble kontrollert for dimensjonalitet ved prinsipal komponent-analyser, og estimert for reliabilitet ved beregninger av Cronbach’s alfa. Sammenligninger mellom grupper ble foretatt ved t-tester for uavhengige utvalg, og for utvikling over tid ved t-tester for korrelerte gjennomsnitt. Samvariasjon ble analysert ved lineære regresjonsanalyser og korrelasjonskoeffisienter. Analyser av samspillseffekter (interaksjonseffekter) ble foretatt ved å tilpasse lineære regresjonsmodeller av formen: Y=a+b1*X+b2*Z+b3*(X*Z) hvor X og Z er to uavhengige variabler og X*Z er produktet av de to samme variablene. De statistiske analysene viste at respondentene hadde opplevd til dels betydelige negative psykologiske konsekvenser av den kritiske medieomtalen, i form av sterk økning i psykopatologiske symptomer (målt med Symptom Checklist – SCL-90-R), økt opplevelse av belastning eller stress, og redusert subjektiv livskvalitet. Respondentene skåret litt høyere enn et norsk (kvinnene i utvalget), og likt med et tysk (både kvinnene og mennene i utvalget) normutvalg på selvtillit (målt med Rosenbergs Self-Efficacy Scale (RSES). Da tidligere kvalitative analyser av intervjuene i prosjektet hadde funnet tegn på nedsatt selvtillit hos respondentene, antydes det i denne studien at dette resultatet av den kvantitative analysen kunne være forenlig med de nevnte funnene fra intervjuene, hvis man 3 antok at de yrkesgruppene respondentene i utvalget representerte (nemlig ledere, politikere, idrettsutøvere og -trenere), i gjennomsnitt har høyere selvtillit enn normalbefolkningen. Dette er en hypotese som eventuelt må bekreftes av annen forskning. Medieerfaring, og bruk av mestringsstrategien Planlagt problemløsning (med forbehold om mangel på statistisk signifikans) og sosial støtte (med forbehold om usikker psykometrisk måling) (i den spesielle formen: bevissthet om at folk interesserer seg for det en drev med (dvs. det en var kritisert i mediene for)), ble funnet å kunne være beskyttende faktorer, i den forstand at de så ut til å kunne føre til større grad av opplevd kontroll med situasjonen, dvs. med det stresset som den kritiske medieomtalen påførte dem. Sårbarhetsfaktorer antas da å være mangel på de nevnte egenskapene. Det at respondentene opplevde å ha sosial støtte (i den betydningen som er nevnt over) ble funnet å kunne påvirkes av om de i høy grad hadde personlighetstrekket FFM(femfaktormodellen eller Big Five)1 Dominerende (i denne sammenhengen: ”Utadvendt”). Det at de brukte mestringsstrategien Planlagt problemløsning ble funnet å kunne ha sammenheng med at de i høy grad hadde personlighetstrekket FFM3 Kontrollert. Det ble antydet mulig praktisk nytte av denne studien: Den kan bidra til kunnskap som kan anvendes i klinikk og rådgivning overfor folk som er i, eller har vært i, medias kritiske søkelys; og funnene kan brukes som argumenter i den medieetiske debatten. Det ble gjort noen anbefalinger for fremtidig forskning: at man revurderte hvilke kvantitative data som skulle samles inn, og hvilke grupper av respondenter man skulle studere, i en eventuell fortsettelse av prosjektet; at det ble gjort noen kvantitative analyser som det ikke var blitt plass til i denne studien; at det ble gjort mer integrerte analyser av det kvalitative (intervjuene) og det kvantitative datamaterialet; at man gjorde oppfølgingsstudier av (noen av) respondentene som hadde vært med i prosjektet hittil; at man foretok prosess-studier av stress-mestrings-prosessen ved å rekruttere respondenter mens de befinner seg i medias kritiske søkelys, og at man integrerer slike studier med tilbud om klinisk hjelp og rådgivning.

This study sought to throw light on these questions: How does negative media exposure affect mental health and general quality of life of those affected. Data from questionnaries to 58 respondent, who had been negatively exposed in the media, were analysed. Additive indexes were formed from single items. They were controlled for dimensionality and reliability. Means between groups were performed. Linear regression analyses and bivariate correlation-analyses were also used. The analyses showed that the respondents had experienced moderate to grave negative psychological consequences, measured by scores on SCL-90-R, and measures of increased stress and subjective quality of life. The respondents showed no significant difference in self-esteem (Rosenberg’s Self-esteem Scale) from normative samples. Protective factors against negative psychological effects were found to be earlier experience with media exposure, using the coping strategy Planned problem-solving (Folkman & Lazarus’ Ways of Coping Questionnaire), and a kind of non-intrusive social support (“People show interest in what I am doing” – i.e. activities related to the exposure in the medias). Having this kind of social support was found to be related to high scores on the first factor on Big Five (Extraversion), and using the coping strategy Planned problem-solving was found to be related to high scores on the third factor on Big Five (Conscientiousness).