| dc.description.abstract | Denne oppgavens målsetting er å søke etter de virksomme faktorer ved mindfulnesspraksis basert på den foreliggende forskningslitteratur. Oppgavens tittel/problemstilling er utformet med den hensikt å undersøke på hvilken måte disse virksomme faktorer kan bidra til mestring av det hverdagsliglige stresset mange opplever. Forskningen har rapportert at vedvarende stress kan være svært ugunstig for menneskets helse, både psykisk og fysisk, der man bl.a. har sett en økt risiko for depresjon og angstlidelse, men også et dårligere immunforsvar og økt blodtrykk. Vedvarende opplevelse av stress og stressutløst depresjon viser seg å være økt de siste årene og har etter hvert blitt vår tids største helseproblem. Som en konsekvens av dette, har ulike stressmestringsteknikker –og program fått økende oppmerksomhet i kampen for å redusere det hverdagslige stresset, deriblant Mindfulnesspraksis og Mindfulness Based Stress Reduction-program (MBSR).
Mindfulness er inspirert av Østens meditasjonspraksis. Parallelt med integreringen av buddhistiske tanker inn i vestlig psykologisk behandling, ser man også en økende forskningsinteresse med fokus på mennesket som helhet, der kropp og sinn interagerer. Mindfulnessforskningen er en viktig bidragsyter av dette arbeidet, der fokus både er på fysiologiske som psykologiske mekanismer ved stressmestring. MBSR og MBCT er to typer mestringsprogram basert på mindfulnesstrening, og i denne oppgaven vil ulike forskningsfunn bli gjennomgått og drøftet relatert til de potensielle virksomme mekanismer som skaper endring og en ny opplevelseserfaring for individet. Evidensen på nåværende tidspunkt er lovende med tanke på bruk av meditasjon som mestringsverktøy i kampen mot stress. Dette gjelder både de psykologiske, som økt affekt, følelse av ro, mer kontroll og velbehag, men også de (bio-) fysiologiske effekter som endringer i nervesystemet og redusert nivå av stresshormoner. I tillegg viser nyere evidens nevrologiske endringer i hjernen og økt plastisitet, ved meditasjonpraksis.
Mindfulness vektlegger tilstedeværelse i nuet, en ikke-bedømmende holdning og aksept ovenfor individets indre og ytre erfaringer, fremfor et tradisjonelt sett ensidig fokus på endring og streben etter måloppnåelse. Ved hjelp av desentreringsteknikker og `her-og-nå-pusten` som viktige verktøy, viser forskningen at dette både er avhengig av, men også kan utvikle, evnen til oppmerksomhetsregulering, metakognitive ferdigheter og prosedyrelæring ved regelmessig meditasjonspraksis. Sammen med disse mekanismer skjer det en såkalt ”avkjeding”, ”nyansering” og en ”desentrering” av individets opplevelseserfaring som blir sett på som virksomme mekanismer ved denne praksis. Tross kritikk og noe motstridende funn som ovil bli gjennomgått, rapporterer majoriteten av forskning at regelmessig mindfulnesspraktisering kan være et meget godt stressmestringsverktøy for individet. I tillegg har man sett at mange gjennomgår en selvutviklingsprosess, samt en endring av livsstil, ved integrering av denne type meditasjonsteknikk inn i sin hverdag. Forskningen er fortsatt i ung, men majoriteten av evidens er klar og spennende. | nor |