Affektteori og paranoid personlighetsforstyrrelse : en utforskende analyse

Abstract

Denne studien er en undersøkelse av affektorganisering i seks pasienter med paranoid personlighetsforstyrrelse (PDD). Kvalitative analyser av tematikk har blitt gjort innad og mellom pasientene. Data består av semistrukturerte intervju kalt ABI (affektbevissthetsintervjuet) og er strukturert via ABS (affektbevissthetsskalaer). Det er brukt forskningsresultater fra ulike diagnostiske grupper hvor paranoia er sentralt (paranoid schizofreni, paranoid psykose, depresjon med psykose) for å sette rammene for studiet. Det er funnet at for PDD en rekke sentrale affekter som antas å motivere til den patologiske atferden er dårlig represenert i pasientens intrapsykiske verden. Det er koblinger og fusjoner (skam og redsel; skyld og skam; sinne og skam) på basalaffekt nivå, og en utbredt bruk av ekstern attribusjon da pasientene ikke klarer å representere affekten som et indre selvsignal. Affektenes rolle i psykisk fungering og attribusjonsteori er diskutert, og det er gitt forslag til implikasjoner terapeutisk praksis.

This study is an examination of the affect organization in six patients with paranoid personality disorder (PDD). Qualitative analysis of themes has been made within and between patients. Data consist of semi-structured interview called the ACI (affect consciousness interview) and is structured by ACS (affect consciousness scale). Research results from different diagnostic groups where paranoia is central (paranoid schizophrenia, paranoid psychosis, depression with psychosis) are applied to set the framework for the study. It is found that for PPD a number of key affects that are thought to motivate the pathological behavior is poorly represenert in the patient's intrapsychic world. There are links and mergers (shame and fear, guilt and shame, anger and shame) of basic affects, and a widespread use of external attribution when patients are unable to represent the affects as inner selfsignals. The role of affect in psychological functioning and attributiontheory are discussed, and suggested implications for therapeutic practice are given.