Sosial støtte i endringsprosesser

Abstract

Denne studien har undersøkt sammenhengen mellom sosial støtte i endringsprosesser og stress. For å teste denne sammenhengen ble det gjort en tverrsnittundersøkelse for å måle motstand mot endring, type forpliktelse til organisasjoner i endring, stress og ulike typer sosial støtte. Formålet med studiet har vært å se om sosial støtte, målt som anerkjennende støtte, informasjonsstøtte og instrumentell støtte, minker motstand mot endring, og om det i den sammenhengen har en effekt på stress i endringsprosesser. Det ble satt opp hypoteser om at sosial støtte vil minke stressnivået fordi det vil øke den affektive forpliktelsen som skulle minke motstand mot endring og dermed stressnivået i endringsprosesser. Utvalget som ble benyttet i denne undersøkelsen, var 36 av 50 ansatte i en sektor i en kommune. Regresjonsanalyser ble benyttet i analysen av dataene. Resultatene indikerer delvis støtte for hypotesene. Sosial støtte øker affektiv forpliktelse. Affektiv forpliktelse minker motstand mot endring. Et av målene for sosial støtte indikerer at motstand minker ved sosial støtte. Affektiv forpliktelse, motstand og sosial støtte korrelerer ikke signifikant med stress. Den ikke-signifikante sammenhengen indikerer motsatt sammenheng av det hypotesen sier, nemlig at stress i svak grad øker ved økt affektiv forpliktelse. Når det gjelder motstand, så ser vi at datamaterialet bekrefter hypotesen om at stress øker ved økt motstand, men denne sammenhengen er ikke signifikant. Vi finner også en ikke-signifikant sammenheng mellom sosial støtte og stress, der vi ser at stress reduseres ved økt sosial støtte. Måleinstrumentet for kommunikasjon med overordnet er det målet på sosial støtte som best viser en svak reduksjon av stress, men heller ikke dette er en signifikant sammenheng. Vi finner også at utdanningsnivå har signifikant sammenheng med både stress og sosial støtte slik at både stress og opplevd sosial støtte øker jo høyere utdanning respondentene har.