Generalisert angst lidelse og affektbevissthet : en kvalitativ studie av affektiv organisering

Abstract

Denne studien har hatt som mål å se på hvordan affekter er organisert hos pasienter med Generalisert angst lidelse (GAD). Siden affektorganisering er et komplekst felt og det har blitt utført lite forskning på dette og GAD, ble det vurdert dit hen at en kvalitativ tilnærming kunne være fruktbart. Studien er gjort med utgangspunkt i Affektbevissthetsmodellen som omhandler individers organisering av affektive opplevelser. Man tenker seg at affekter er sentrale som et informasjonelt og motivasjonelt system og man er opptatt av av hvordan affekter er dynamisk organisert i en intersubjektivt dannet struktur. Affektbevissthets begrepet er operasjonaliseringen av affektorganisering og beskriver det gjensidige forholdet mellom aktivering av basale affekter og individets kapasitet til å bevisst persipere, reflektere omkring og uttrykke disse affektene. Modellen undersøker hvordan ni differensielle affekter. Det er blitt foretatt en tre stegs analyse av informasjon innsamlet gjennom det semistrukturerte Affektbevissthetsintervjuet. Alle analyser er gjennomført i tråd med prinsipper for tematisk analyse. Først ble det dannet skript på hver enkelt affekt basert på Tomkins skriptteori. Deretter er det blitt identifisert individets mest presserende og uløselige problem identifisert gjennom et kjerneskript. Et kjerneskript antas å være individets forsøk på å løse dette problemet. Tilslutt ble det foretatt en sammenligning på tvers av de åtte kjerneskriptene. Det ble funnet at alle kjerneskriptene i dette utvalget var sterkt preget av at pasientene blandet sammen opplevelsen av affekter, da særlig skam, redsel og tristhet, men også sinne, interesse og skyld. Denne sammenblandingen ble funnet i pasientenes evne til å identifisere, håndtere og uttrykke disse affektene. Dette hevdes å føre til et individ som mangler følelse av meningsfylt sammenheng i de fysiologiske og kognitive signalene de opplever. En annen karakteristikk ved dette materialet var at pasientene bar preg av sterk aktivering og i noen tilfeller sterk overveldelse. Det antas at når affektene overvelder personen gjør det at deres kapasitet til å reflektere omkring den blir redusert. I tillegg utviste denne gruppen en konfliktunngående profil, der de behagelige affektene var bedre integrert enn de ubehagelige. Det å unngå ubehagelige affekter antas å ha en rekke negative konsekvenser for individet fordi de ikke får tatt inn over seg det nyttige informasjonelle og motivasjonelle som disse affektene kan gi individet. Undersøkelsen viste også at det var to undergrupper som utkrystalliserte seg. En gruppe benyttet seg av en form for aktiv unngåelse, noe som gav brudd i den affektive opplevelsen, mens den andre gruppen utviste en beredskap for å bli utsatt for ydmykelse fra andre når de viste sine affekter, noe som gjorde at affektive opplevelser ble forbundet med skam og frykt. Implikasjoner av slike former for affektintegrasjon er blitt diskutert i henhold til relevante teorier på psykopatologi og GAD, samt at resultatene har blitt diskutert opp i mot annen forskning på feltet.