Når følelser gjør vondt : en studie av affektintegrering hos pasienter med somatoform smertelidelse

Abstract

I denne oppgaven presenteres resultat fra eksplorerende kvalitative analyser av affektintegrering hos syv pasienter med somatoform smertelidelse (ICD-10: F 45.4). Med utgangspunkt i aktuelle utfordringer knyttet til psykosomatiske lidelser, både i samfunnsdebatten og forskningslitteraturen, var studiens formål å lære om disse pasientenes forhold til egne følelser fra et subjektivt opplevelses perspektiv. Valget av følelser som analytisk fokus begrunnes både i aktuelle diagnostiske kriterier og foreliggende kunnskapssituasjon. Her vektlegges følelsesmessige prosesser som sentrale i utvikling og opprettholdelse av psykosomatiske smerter. Primær kilde til utvidet forståelse og drøfting av resultat i denne studien har vært teorier og tema knyttet til psykosomatikk innenfor den dynamiske litteraturen, fra tidlig objektrelasjonsteori til nyere affekt – og scriptteori. Analyser av affektintegrering på enkeltaffektnivå viste tydelige forskjeller i integreringsnivå for de ulike affektene. En implikasjon av foreliggende resultat er derfor at det ikke synes å være tilstrekkelig å studere affektintegrering som en global, eller endimensjonell størrelse. Skyldfølelse og frykt sto frem som problematisk for samtlige i utvalget, mens ømhet ble fremhevet som den mest ønskede og best integrerte affekten. Basert på fremtredende resultat, samt drøfting av disse i lys av dynamisk affektteori, synes pasinetene i dette utvalget å kjennetegnes ved automatiserte affektscript som organiserer selvopplevelse utfra hensyn til andre, og på bekostning av egne affektsignal. Undertrykking av egne affekter, eller ulike konsekvenser av dette, beskrives hyppig med somatiske belastningsmarkører; stramming, spenning, stivhet, osv. Intoleranse for egne følelser synes å være motivert av frykten for å ”ikke strekke til”. Selv potensiell risiko for ikke å strekke til kan gi intens skyldfølelse og utløse dysfunksjonelle håndteringsforsøk. I tråd med aktuelle teoretiske og empiriske bidrag fra gjennomgått litteratur, foreslås utilstrekkelighetstema å være relatert til seperasjonsangst og tidlig tilknytningproblematikk. Mulige konsekvenser av å forstå aktuelle funn i en slik intersubjektiv tilknytningsmodell har blitt drøftet inngående. Det argumenteres for at psykosomatiske lidelser kanskje kunne blitt bedre forstått og behandlet innenfor en personlighetspsykologisk tilnærming. Ytterligere studier av affektintegrering, med utgangspunkt i differensiert affektteori, synes å være en fruktbar vei for nærmere avklaringer på feltet.