| dc.description.abstract | Bakgrunn
Det har de senere årene blitt mer oppmerksomhet rundt spedbarns psykiske helse. Barn av mødre med rusproblemer og barn av mødre med psykiske vansker, er viktige grupper å forske på for å finne ut hvilke mulige konsekvenser ruseksponering og depresjon i svangerskapet kan ha for barnets fungering etter fødsel. Dette er viktig kunnskap for å kunne sette i gang passende intervensjoner for å hjelpe omsorgspersoner og barn på best mulig måte, og for å kunne gi barna en passende utviklingsstøtte. Oppgaven er basert på data hentet fra prosjektet med den overordnede tittelen ”Barn av psykisk syke og rusmiddelavhengige foreldre. Reguleringsforstyrrelser og samspillsvansker i de første leveår, og nevrokognitiv utvikling ved 4,5 år” under ledelse av dr. psychol. Vibeke Moe. Oppgaven tar utgangspunkt i denne longitudinelle studien, men fokuset her er spedbarns temperament og evne til regulering, relatert til mødrenes psykiske helse, rusbruk og optimalitet i svangerskapet, samt deres opplevelse av foreldrestress i det første leveåret.
Metode
Tre grupper mødre og barn har blitt undersøkt i forhold til rusbruk og psykiske vansker i svangerskapet. Alle mødrene ble intervjuet i tredje trimester om rusbruk, nettverk, tidligere relasjonserfaringer og sosiodemografiske forhold. Tre måneder etter fødsel ble grad av barseldepresjon kartlagt. Videre ble barnas evne til regulering målt ved 9 måneders alder. Da barna var 1 år ble deres temperament samt mødrenes opplevelse av stress i foreldrerollen målt. Den første gruppen i utvalget består av mødre med rusproblemer og deres spedbarn. Denne gruppen ble rekruttert fra rusbehandlingsinstitusjoner i løpet av graviditeten. Den andre gruppen mødre var henvist til poliklinisk behandling for psykiske vansker i graviditeten. Disse to gruppene regnes som risikogrupper. Den tredje gruppen, kontrollgruppen, ble rekruttert fra helsestasjoner i Oslo og hadde i utgangspunktet verken rusproblemer eller psykiske vansker i graviditeten.
Resultater
Mødre i risikogruppene har lavere grad av optimalitet enn kontrollgruppen. Det viste seg at det ble rapportert flest symptomer på reguleringsvansker i gruppen spedbarn av mødre med psykiske vansker, og at disse mødrene også rapporterte høyest grad av opplevd stress i foreldrerollen. Mødrene i rusgruppen rapporterte at de opplevde barnet som mest utfordrende på temperamentsdimensjonen ”Trøstbarhet”, men det er ellers ingen forskjeller i rapportert temperament mellom de tre gruppene. Overraskende hadde verken barnets fødselsstatus eller mors rusbruk i svangerskapet sammenheng med barnets evne til regulering ved 9 måneder, eller med barnets temperament ved 12 måneder. Det viser seg at både angst/depresjon i svangerskapet, barseldepresjon, samt barnets temperament er relatert til reguleringsvansker hos barnet ved 9 måneders alder. Det viser seg også at både mødrenes grad av optimalitet, angst/depresjon i svangerskapet, barseldepresjon, samt barnas evne til regulering og deres temperament, er relatert til mødrenes opplevelse av foreldrestress når barna er 1 år. Angst/depresjon i svangerskapet, barnets evne til selvregulering, i tillegg til deres grad av emosjonalitet og trøstbarhet, predikerte mødrenes opplevelse av kompetanse. Barseldepresjon og barnets evne til selvregulering predikerte den totale mengden stress mor opplevde i sin foreldrerolle.
Konklusjon
Det viser seg at det rapporteres om mer utfordringer med barnets evne til regulering og dets temperament, samt en større grad av opplevd foreldrestress, i risikogruppene enn i kontrollgruppen, og at dette kommer mest tydelig frem i gruppen mødre med psykiske vansker. Flere aspekter ved barnets reguleringsevne og dets temperament viser seg å ha en sammenheng med mødrenes opplevelse av stress i foreldrerollen. Både faktorer ved barnet og mødrene predikerte mødrenes følelse av kompetanse, rollerestriksjon, og totalt opplevd stress i foreldrerollen. Resultatene påpeker viktigheten av tidlig intervensjon i risikogrupper til det beste for både mor og barn.
| nor |