Abstract
Psykoselidelsene utgjør en heterogen og lite forstått gruppe lidelser, med fortsatt ukjent etiologi. Psykoser som vedvarer over tid koster det norske samfunn mer enn all hjertesykdom, all kreftsykdom og alle revmatiske lidelser (Johannessen, 2002).
De menneskelige kostnadene knyttet til psykose kan ikke måles i kroner og øre. De psykotiske opplevelsene innebærer en fremmedgjøring av selvet og omverdenen og medfører følgelig en dyp eksistensiell ensomhet.
Søk gjort i databasen Medline viser at kun 0.17% av artiklene som omhandler psykose, innebefatter subjektiv opplevelse, en marginal proporsjon av publikasjonene. De som sitter på førstehåndsinformasjon utgjør per i dag en lite utnyttet kilde til kunnskap innenfor psykisk helsevern. Det synes klart for meg at det kreves ytterligere innsats fra behandlingsapparatet i forhold til å forstå denne pasientgruppen bedre og likeledes yte bedre hjelp.
Min kvalitative studie har som siktemål å avdekke hvilke tilgjengelige forutsetninger for selv-opplevelse som foreligger ved psykose, hvilke implikasjoner psykosen har for selvopplevelse og hvordan selvforstyrrelsen manifesterer seg i beskrivelser av opplevelsen av det å være psykotisk og det å være seg selv. Studien er et selvstendig, uavhengig forskningsprosjekt.
Undertegnede er ansvarlig for gjennomføring av intervjuer og forvaltning av datamaterialet.
Jeg har benyttet meg av en egenhendig utformet intervjuguide; Semistrukturert Intervju for Selvopplevelse ved Psykose. Utvalget består av fire personer, to kvinner og to menn,
i alderen 25-58 år, samtlige diagnostisert med F.20.0 – paranoid schizofreni.
Min teoretiske forståelse er forankret i psykodynamisk/ selvpsykologisk perspektiv, hvor de psykotiske symptomene anses som meningsfulle reaksjoner, som yter en funksjon som forsvar mot noe som ellers ikke ville ha vært til å holde ut. Informantenes beskrivelser avdekker forstyrrelse i selvopplevelsen og grunnleggende usikkerhet knyttet til validiteten av egne opplevelser. Skam, tilkortkommenhet, ensomhet og savn, samt høyere sensitivitet for omgivelsene er gjennomgående tema. Sosial isolasjon, som forsøk på mestring, bidrar til ytterligere fremmedgjøring av selvet og omverdenen. Studien viser at mennesker som har en psykose utvilsomt har mye å bidra med i forhold til å løfte kompetansen innen psykosefeltet.