Holdninger til mobbing og holdningsendring : en studie av ungdomsskoleelevers holdninger før og etter en filmkampanje mot mobbing

Abstract

Bakgrunn: Mobbing er et utbredt problem og har alvorlige konsekvenser for barn som rammes. Tiltak mot mobbing har vært rettet mot mobbeatferd og holdninger til mobbing. Evalueringsstudier av tiltak har gitt blandede resultater. Hensikten med denne studien var å få kunnskap om hvordan holdninger til mobbing kan endres, og om forskjellige grupper av elever endres ulikt. Holdningsendring hos ungdomsskoleelever ble undersøkt etter at de hadde gjennomført en holdningsskapende filmkampanje som ble lansert av Utdanningsdirektoratet i november 2008. Metode: Utvalget besto av elever fra 8 til 10 klasse ved tre ungdomsskoler i Oslo-området. Det ble benyttet et pretest posttest design med kontrollgruppe, og data ble samlet inn av oss. Eksperimentgruppen besto av 441 elever, og kontrollgruppen besto av 66 elever. For å måle effekten av kampanjen ble det benyttet et spørreskjema. Spørreskjemaet besto av 60 utsagn hvor elevene skulle angi grad av enighet med hvert utsagn. Første del av spørreskjemaet var en oversettelse av Stevens, Van Oost og De Bourdeaudhuijs (2000) spørreskjema om holdninger til mobbing. Resten av spørreskjemaet ble utviklet av oss og omhandlet aspekter ved mobbing som ikke var med i første del. De første 40 utsagnene i spørreskjemaet var holdningsutsagn og ble delt inn i fire dimensjoner som reflekterte ulike aspekter ved holdninger. Dimensjonene ble kalt mestring, emosjonell berøring, engasjement og handlingssintensjon. De neste 18 utsagnene omhandlet synet på egenskaper hos den som blir mobbet og den som mobber. Ytterligere to åpne spørsmål ble inkludert for utfyllende informasjon om egenskaper. Spørreskjemaet ble administrert en uke før kampanjen startet og en uke etter at kampanjen var avsluttet. Resultatet: Resultatene viste at eksperimentgruppen endret seg i prososial retning, og kontrollgruppen endret seg i motsatt retning på de fleste dimensjoner og enkeltutsagn. Forskjellene mellom gruppene var signifikante for dimensjonene som omhandlet mestring og emosjonell berøring, samt for noen av enkeltutsagnene. Gutter og jenter ble ikke ulikt påvirket av kampanjen. Det ble funnet signifikante forskjeller mellom den antisosiale og den prososiale gruppen på alle skalaer utenom handlingsintensjon. Den antisosiale gruppen endret seg mer prososialt enn den prososiale gruppen. Konklusjon: Studien tyder på at kampanjen kan ha betydning for holdningsendring hos skoleelever. Elevene som skåret mest antisosialt ved første måling endret seg mest og i prososial retning. Jentene i studien var i utgangspunktet mer prososialt orienterte enn guttene, men ingen av kjønnene endret seg signifikant fra før til etter kampanjen.