Universitetet i Oslo som et entreprenørielt universitet : Samfunnskontakt og entreprenøriell utvikling ved UiO

Abstract

Sammendrag Universitetets rolle som institusjon har i de senere tiår blitt utfordret grunnet prosesser av globalisering, masseutdanning av studenter og styring av statlige midler avsatt til forskning (Bleiklie, 1996, Slaughter og Leslie, 1997, Tjeldvoll, 1997). Et universitet i endring vil føre med seg nye måter for institusjonen å tilpasse seg endringsprosesser på. Diskurs rundt universitetets utvikling dreier seg rundt hvilken retning universitetet kommer til å ta i disse endringsprosessene (Gibbons mfl. 1994, Slaughter og Rhodes, 2004, Clark, 1998, Etzkowitz og Leydesdorff, 2000). En utviklingsretning for universitetet i de senere tiårene har vært entreprenøriell aktør i nasjonale system for verdiskapning. Det har skjedd først og fremst gjennom strategisk styring av forskningsmidler fra statens side (Slagstad, 2006, Gibb, 2005). I 2003 ble det foretatt endringer i lovverket som omhandler norske institusjoner for høyere utdanning. Disse endringene peker i retning av entreprenøriell utvikling innenfor forskning og utdanning ved institusjonene. I denne oppgaven undersøkes implikasjonene av disse endringene i lovverket nærmere på mikronivå, blant vitenskapelige ansatte ved UiO. Det er slik mulig å drøfte om UiO er mer entreprenøriell i dag enn før 2003. Eventuelle implikasjoner som følge av lovendringene fra 2003 undersøkes for å kunne belyse innvirkninger lovendringene har hatt på vitenskapelig personal ved institusjonen. Nøkkelord: UiO, vitenskapelige ansatte, entreprenørskap, mikro – nivå, holdninger, kommersialisering

The role of university as an institution has in the latest decades been challenged due to globalization, mass education of students and control of state funding of research (Bleiklie, 1996, Slaughter and Leslie, 1997, Tjeldvoll, 1997). A changing university will now seek new ways as an institution to adapt to changes in society. Academic discourse evolves around how these changes will take form and how university responds to these changes. One direction of change for university in the last decades has been as an entrepreneurial actor in national systems of value creation. Such an adaptation has occurred mainly through state control of strategic research funding (Slagstad, 2006, Gibb, 2005). In 2003 legislative changes regarding Norwegian institutions for higher education were made. These legislative changes point in the direction of encouraging entrepreneurial development in research and education carried out by academics. Implications of such legislative changes will be explored in this dissertation. This is done by taking a closer look at how academics at the University of Oslo experience the implementation of the legislative changes. In this way it will be possible to discuss whether University of Oslo has become a more entrepreneurial institution in the aftermath of the legislative changes in 2003. Possible implications will be explored to cast light upon consequences the legislative changes might have had for academics at the University of Oslo.

Key Words: University of Oslo, academics, entrepreneurship, micro - level, world view, commercialization