Standardutvikling basert på konsensus : En studie av prosessen bak Levende Skog - standard for bærekraftig skogforvaltning

Abstract

Studien undersøker prosessen bak Levende Skog-standarden og har som mål å bidra til en forståelse av hva som skjer i den sosiale prosessen der standarden utvikles og revideres. Gjennom å kombinere teoretiske verktøy, som grenseobjekter, standardiserte pakker, samproduksjon og stabilisering av representasjoner, med metodologiske verktøy, som kvalitative intervjuer og dokumentanalyse, belyses forhold rundt organiseringen av samarbeidet og hvilke strategier deltakerne i Levende Skog benytter i forhandlingene med hverandre. Studien viser også hvordan det er mulig for flere ulike organisasjoner å samarbeide om å skape et produkt, og hvilke faktorer som bidrar til å forme samarbeidsprosessen og deltakernes strategier. Gjennom en kvalitativ analyse av hva som foregikk i utvikling og revisjon av Levende Skog-standarden tegner studien et bilde av hvordan utvikling og revidering av en standard ikke bare baserer seg på innhenting av ”riktig” kunnskap, men i aller høyeste grad er en sosial prosess der det endelige resultatet baserer seg på en rekke forhandlinger, valg og kompromisser mellom divergerende synspunkter. Aktørene som deltar i utvikling og revisjon av standarden benytter hovedsakelig tre strategier og argumenttyper for å etablere sine synspunkter som dominerende i standarden: kritikk av manglende nøytralitet og strukturell makt, ekskludering av andre aktørers kompetanse gjennom å definere den som uvitenskapelig eller utilstrekkelig, og forskyvninger av fenomener mellom den sosiale og den naturlige orden, for slik å enten inkludere dem som noe mennesker kan kontrollere, eller definere dem som noe mennesker ikke har mulighet til å ha full kontroll over. Strategiene muliggjøres i stor grad av egenskaper ved den kunnskap det er mulig å få om skog som vitenskapelig objekt: skogen er vanskelig å kvantifisere, og kunnskapen er ofte sterkt knyttet til den lokaliteten der den ble produsert. Kunnskapen på skogfeltet preges derfor av kompleksitet og usikkerhet, noe som åpner for ulike tolkninger og forståelser.