Ny teknologi, gamle forestillinger : kloning og kunstige mennesker i Shelleys Frankenstein, Goethes Faust II og Huxleys Brave New World

Abstract

Nå er science fiction blitt virkelighet! Setningen ble gjentatt som et mantra da nyheten om den klonede sauen Dolly spredte seg i 1997. Kunne man klone en sau, kunne man i prinsippet også klone et menneske. I møtet med den nye bioteknologien grep media og publikum til gamle fortellinger om kunstige mennesker.<br> I avhandlingen Ny teknologi, gamle forestillinger. Kloning og kunstige mennesker i Shelleys Frankenstein, Goethes Faust II og Huxleys Brave New World tar Siv Frøydis Berg utgangspunkt i debattene knyttet til Dolly, og undersøker skapelsen av kunstige mennesker i tre litterære tekster. Følgende spørsmål stilles: Hvordan skaper man et kunstig menneske av organisk materiale, ved vitenskapens hjelp og uten guddommelig assistanse? Og dersom man skulle lykkes, vil slike skapninger kunne realiseres kulturelt, sosialt og eksistensielt?<br> De to eldste tekstene beskriver halvskapninger: Frankensteins Monster (1818) skapes som en kropp uten sjel, mens Goethes Homunculus (1832) skapes som ånd uten kropp. I Brave New World (1932) masseproduseres hele mennesker: kropper langs samlebåndene, identiter gjennom behaviourisme og sosial kontroll. Tekstene setter i spill forståelser av teknologi og vitenskap, natur og kultur, skapelse og kreativitet, kunnskap og dens potensielt destruktive konsekvenser.<br> Avhandlingen viser hvordan kulturhistorien kan bidra til å belyse kompleksiteten i samtidige vitenskapelige kontroverser, og at gamle fortellinger også virker inn på dagens oppfatninger av ny teknologi og vitenskap.