Samfunnsøkonomisk lønnsomhet og vindkraft : Nytte- kostnadsanalyse av Smøla vindpark

Abstract

Norge har blant verdens beste forutsetninger for vindkraft. Med en lang og vindutsatt kyst, ligger alt til rette for stor utnyttelse av denne fornybare energikilden. Til tross for at det er et uttalt politisk mål i Norge om å satse på fornybar energi i form av vindkraft, ligger Norge langt bak europeiske land i utnyttelsen av energikilden. Selv om myndighetene har gitt flere konsesjoner for vindkraft på land og land, har vi måtte senke målene om hvilken mengde energi som skal komme fra vindkraft.

Det finnes flere grunner til utviklingen av vindkraft enda ikke har fått en betydelig rolle i Norge. Det denne oppgaven forsøker å sette søkelyset på er hva en vindkraftpark egentlig koster samfunnet. Så lenge energiprosjekter stort sett gjennomføres av private aktører, oppstår det en hel del eksterne effekter som utbygger ikke trenger å stå ansvarlig for. For å undersøke de samfunnsøkonomiske følgene av vindkraft, vil det være naturlig å benytte seg av nytte- kostnadsanalyser, en form for samfunnsøkonomisk analyse som vekter nyttesiden og kostnadssiden i et gitt prosjekt opp mot hverandre.

I teoridelen forklares det hva en nytte- og kostnadsanalyse er, og fordeler og ulemper knyttet til analyseformen. Finansdepartementet har utgitt håndbøker på hvordan nytte- kostnadsanalyser skal gjennomføres, ved siden av at Norges Vassdrags- og Energidirektorat har en mer spesialisert oppskrift for energiprosjekter. Det er viktig i samfunnsøkonomiske analyser at man forsøker å summere all nytte og kostnad over hele prosjektets levetid samtidig som man husker på at fremtidige generasjoner skal vektes på riktig måte gjennom en gitt diskonteringsrate. Det er også viktig i nytte- kostnadsanalyser å verdsette alle eksterne effekter som ikke omsettes i et market, slik at disse virkningene får en verdi som gjenspeiler viktigheten. Eksempler på slike eksterne virkninger vil være miljøeffekter som påvirket mange uten at den private utbygger trenger å stå til ansvar.

Nord-Europas største vindpark på land ligger på Smøla i Møre- og Romsdal. Parken ble åpnet i 2002, og gir kraft til å forsyne en by på størrelse med 22,500 mennesker årlig. For å undersøke hvilken samfunnsøkonomisk effekt vindparken har hatt og kommer til å ha så lenge den er operativ, har jeg benyttet meg av nytte- kostnadsanalyse spesifikt for Smølaprosjektet. Det vil være stor usikkerhet rundt hvorvidt vindparken blir en samfunnsøkonomisk suksess eller ikke. Ved siden av usikkerhet om hvor store miljøskader vindparken fører med seg, vil den framtidige prisen på strøm ha stor innvirkning på nåverdien av nettonytten. Videre vil det være usikkerhet om hvilket nivå diskonteringsfaktoren (eller kalkulasjonsrenten) skal ligge på, som over en 20-årsperiode kan få store konsekvenser for om vindparken er samfunnsøkonomisk lønnsom eller ikke.

En vindpark vil alltid føre med seg positive og negative eksterne effekter for en liten kommune som Smøla. I utgangspunktet skal alle disse effektene inn i nytte- kostnadsanalysen. Det oppstår likevel en del ringvirkninger lokalt som vil ha stor betydning for nærmiljøet men som likevel ikke vil regnes som samfunnsøkonomiske effekter. Derfor har jeg i siste del av oppgaven sett nærmere på disse virkningene, og prøvd å forklare hvorfor/hvorfor ikke de innbefattes i en samfunnsøkonomisk analyse.