| dc.description.abstract | I henhold til både utredningsinstruksen og reglementet for økonomistyring i staten er det et krav at det ved offentlige tiltak og prosjekter gjennomføres en samfunnsøkonomisk analyse for å kartlegge konsekvensene av det aktuelle tiltaket eller prosjektet (SSØ, 2009). For at både offentlige og private aktører enklere skal kunne gjennomføre slike analyser, har Finansdepartementet utarbeidet en egen veileder i samfunnsøkonomiske analyser (FIN, 2005), basert i stor grad på anbefalingene fra NOU 27 (1997). Veilederen gir en rekke operative råd og anbefalinger om hvordan man skal forholde seg til blant annet lønnsomhetsvurderinger, risikostyring, diskonteringsrater, skattekostnader og mer. Utgangspunktet for denne oppgaven er en problemstilling som ikke eksplisitt reises i veilederen; Hvordan skal man verdsette (den produserte) vareinnsatsen som benyttes for å realisere prosjektet når det kan antas at det har oppstått forurensende utslipp tidligere i produksjonsprosessen.
Den prisen varen omsettes for i et marked må antas å reflektere minimum de kostnadene produsenter og leverandører har hatt for å få varen frem til sluttbruker. Det er allikevel ikke åpenbart at det er denne prisen som bør inngå i en samfunnsøkonomisk analyse som et mål på den samfunnsmessige enhetskostnaden for bruk av varen. Det kan for eksempel tenkes at det gjennom foredling, produksjon og bruk av varen har oppstått skadelige utslipp som påfører det øvrige samfunnet kostnader, for eksempel i form av forsuring av elver eller forringelse av næringsgrunnlag, som markedsprisen ikke reflekterer. Slike negative eksterne virkninger er det viktig å ta hensyn til hvis man skal få frem de reelle kostnadene samfunnet står overfor ved å bruke den aktuelle vareinnsatsen. Samtidig er det klart at en rekke varer som produseres i dag er omfattet av et avgiftssystem som til dels er begrunnet med en korrigering av negative eksterne virkninger, og deler av prisen på varen vil i så fall ha en betaling for utslipp innbakt i seg.
Vi kan tenke oss et tilfelle der det eksisterer perfekte reguleringer på utslipp, for eksempel i form av korrigerende avgifter, som vil gi en innkjøpspris som reflekterer både produsentens og samfunnets kostnader. Da vil markedsprisen gi beslutningstakere den nødvendige informasjonen om alle kostnader knyttet til bruk av varen. Hvis vi derimot har grunn til å tro at slike reguleringer ikke er på plass, kan det være interessant for beslutningstakere å få informasjon om de faktiske skadelige utslippene forbundet med varen.
Det er flere måter å få frem informasjon vedrørende skadelige utslipp som følger av både bruk og produksjon av vareinnsats, men en ofte benyttet metode i de senere år for dette er livsløpsvurderinger (LCA). Livsløpsvurderinger er en metode som ser på hele livsløpet til et produkt: fra utvinning av råmaterialer, gjennom foredling og produksjon, til bruk og deponering eller resirkulering. Fordi det er en metode som aggregerer utslippstallene over alle disse prosessene, kan livsløpsvurderinger ha potensialet til å gi beslutningstakere bedre informasjon om utslipp knyttet til vareinnsatsbruken.
I denne oppgaven argumenterer jeg for at livsløpsvurderinger i enkelte tilfeller kan fungere som et nyttig supplement til fastsetting av kostnader knyttet til bruk av vareinnsats. Hvis det er fravær av optimalt satte reguleringer (i form av avgifter eller kvoteordninger) underveis i produksjonsprosessen, vil som nevnt markedsprisen på varen være misvisende. En livsløpsvurdering som kommuniserer informasjon om utslipp i alle produksjonsledd, i tillegg til informasjon om hvilke reguleringer som er på plass i de ulike produksjonsleddene, kan da gi den informasjonen som er nødvendig for å kunne korrigere for den misvisende markedsprisen. Ved å benytte allerede fastsatte avgifter (og ev. kvotepriser) på forurensende utslipp, samt utslippstallene fra en livsløpsvurdering, kan markedsprisen for vareinnsatsen suppleres med et anslag for den samfunnsøkonomiske verdien av forurensingen som er oppstått i produksjon av vareinnsatsen. Dette betinger imidlertid at en kun inkluderer de utslipp kartlagt gjennom livsløpsanalysen som ikke allerede er tilstrekkelig regulert gjennom avgifter, omsettelige utslippskvoter eller liknende. Mangler en informasjon om hvilke reguleringer som er på plass i de ulike produksjonsleddene, kan man derfor ikke uten videre bruke utslippstall fra en livsløpsvurdering i en samfunnsøkonomisk lønnsomhetsanalyse, fordi man da risikerer å dobbeltelle utslippskostnadene. | nor |