| dc.description.abstract | Frivillig sektor er stor i Norge. Den politiske påvirkningen er markert og sektoren utgjør en solid del av den økonomiske aktiviteten. Sektorens aktivitet griper inn i sentrale deler av politikk, arbeidsliv, velferdstilbud, livssyn og kultur. Svært mye av aktiviteten er basert på frivillig innsats gjennom økonomiske gaver og ulønnet arbeid fra tusenvis av enkeltindivider, og frivillig sektor selv og politikere har gitt uttrykk for at det er viktig å legge best mulig til rette for denne innsatsen.
I noen tid har det versert en debatt om et generelt fritak for merverdiavgift for frivillig sektor som et bidrag til å styrke sektoren økonomisk. Frivillig sektors egne interessenter har vært forkjempere for en slik idé (Frivillighet Norge 2006), og i mars 2009 støttet Venstre, Høyre og Fremskrittspartiet et dokument 8-forslag fra Kristelig Folkeparti i finanskomiteen på Stortinget om å utrede hvordan frivillig sektor kan bli lettet for merverdiavgiften på kjøpte varer og tjenester på permanent basis (Innst. S. nr. 182 (2008–2009)). Sosialistisk Venstreparti, Arbeiderpartiet og Senterpartiet har uttalt seg positivt om forslaget, og la i statsbudsjettet for 2010 frem forslag om å bevilge 200 millioner kroner til en ny momskompensasjonsordning for frivillige organisasjoner, et beløp som skal trappes opp til én milliard kroner i 2014 (St.prp. nr. 1 (2009–2010): 29).
Inspirert av denne debatten kom ideen om å skrive en oppgave om økonomiske rammevilkår for frivillige bidrag. Denne oppgaven ser nærmere på hvordan samfunnsøkonomisk litteratur analyserer frivillige bidrag og hvordan denne teorien er egnet for å komme med anbefalinger om hvordan offentlige rammevilkår for frivillige bidrag bør utformes. Selv om det ikke gis svar på hvorvidt et generelt merverdiavgiftsfritak er å anbefale eller ikke med basis i den økonomiske teorien som er vurdert, kan oppgaven være med på å gi forståelse av hvilke faktorer som er viktige for en beslutning om hvordan det offentlige kan støtte opp om frivillige bidrag.
Først går jeg gjennom kriterier for å kunne beskrive en virksomhet som del av frivillig sektor og en gir beskrivelse og kategorisering av hva slags virksomheter som i dag er inkludert i det som omtales som frivillig sektor i Norge. I tillegg gis noen nøkkeltall for å signalisere størrelse og grad av frivillighet i sektoren. Deretter skaper oppgaven et skille mellom frivillig sektor som helhet og de enkeltstående frivillige bidragene som utgjør frivilligheten i sektoren. I denne oppgaven har jeg definert frivillige bidrag som utvungen, aktiv ressursoverføring fra en aktør til en eller flere andre aktører uten full kompensasjon fra mottaker(ne). Her markeres et skille mellom vanlige markedstransaksjoner og frivillige bidrag.
I del tre eksemplifiseres den samfunnsøkonomiske tilnærmingen til det som tilsynelatende er et paradoks: Folk gir frivillige bidrag uten at de blir kompensert for det av mottakerne. Litteraturen om temaet kalles public goods games, der frivillige bidrag til kollektive goder analyseres. Hovedgrepet i denne litteraturen er at individenes nyttefunksjon spesifiseres annerledes enn i klassisk teori. Begrepet ”kollektive goder” er sentralt, og oppgaven redegjør for egenskaper og interessante aspekter ved konseptet. Jeg argumenterer deretter for at bidrag til frivillig sektor har egenskaper som gjør at de kan analyseres med samfunnsøkonomisk litteratur om frivillige bidrag til kollektive goder. Dette gjør jeg ved å peke på at bidragene til frivillig sektor øker nytten for andre aktører utover nytten giveren av bidraget oppnår, og at dette er sammenliknbart med kollektivitetsaspektet som analyseres ved kollektive goder i den samfunnsøkonomiske teorien.
Verktøyet i public goods games er analyser av frivillige bidrag til kollektive goder, og i del fire tar jeg opp ulike modeller for forsyning av et kollektivt gode. I disse modellene varieres spesifikasjonen av individenes nyttefunksjon. Først gjennomgås en grunnleggende modell med preferanser kun for forsyningen av det kollektive godet i tillegg til for et privatgode. Her fører gratispassasjerproblemet og manglende internalisering av andres nytte til for lav forsyning av det kollektive godet. Ved å introdusere offentlig støtte i form av direkte forsyning eller som en subsidie til frivillige bidrag vises det at man får full fortrengning av de frivillige bidragene når det offentlige trer inn. Som påpekt av Andreoni (1988), gir den grunnleggende modellen et resultat med for lavt nivå på de frivillige bidragene sammenliknet med hva individer faktisk yter. Derfor utvides individenes nyttefunksjon til også å inkludere andre preferanser enn kun forsyningen av det kollektive godet. Først introduseres en preferanse for selve handlingen å gi bidrag, kalt ”uren altruisme”. Deretter utvides nyttefunksjonen ved å tillegge individene en preferanse et godt selvbilde. Selvbildet kan bedres gjennom å etterleve en moralsk norm. I en alternativ nyttespesifikasjon har Frey (1997) hentet inspirasjon fra sosialpsykologien og utledet en teori om individenes ”iboende motivasjon”, og hvordan denne påvirkes av vanlige økonomiske stimuli. Til slutt presenteres en modell med sosial kontroll og preferanser for anerkjennelse fra andre basert på den mellommenneskelige samhandlingen en slik sosial kontroll vil medføre. Ved å se på hvordan offentlig støtte påvirker individenes reaksjonsmønster i modellen, kan man si noe om hva slags offentlig støtte som påvirker de frivillige bidragene. Et annet utgangspunkt har vært å se på oppførselen til mottakerne av de frivillige bidragene som individene yter. Offentlig støtte kan føre til endringer i mottakernes bestrebelser for å skaffe seg frivillige bidrag og slik forklare endringer de ytte i frivillige bidragene.
Oppgavens del fem undersøker de teoretiske modellenes gyldighet ved å se på relevant empirisk forskning. Empirien gir støtte til at uren altruisme er utslagsgivende hos individene. Også iboende motivasjon og moralske og sosiale faktorer i beslutningene til individene kan påvises i forsøk. Det er allikevel en debatt om hvor stor påvirkningen fra disse faktorene er i individenes beslutningsprosess og hvordan de virker sammen. Enkelte av forutsetningene som er gjort i modellene diskuteres for å vise hvordan de påvirker resultatet modellene kan gi.
Del seks oppsummerer og konkluderer.
Oppgaven forsøker gjennom dette å besvare problemstillingen: ”I hvilken grad er litteraturen om frivillige bidrag til kollektive goder egnet til å vurdere økonomiske rammevilkår på frivillighetsområdet?” Slik utgjør den en analyse av generelle frivillige bidrag og public goods games. | nor |