| dc.description.abstract | Fondet ING International (II) – Senior Bank Loans Euro SICAV ble opprettet i september 2005. Sommeren 2007 fikk flere kunder i Fokus Bank tilbud om å investere i ett produkt, ING Senior Bank Loans Linked Note I, som var knyttet til fondet. En tilsvarende investering kalt ING Senior Bank Loans Linked Note II ble lagt ut for salg i desember 2007. Investeringene var utstedt av den nederlandske storbanken ING. Danske Capital markedsførte og solgte produktene via sin norske filial Fokus Bank.
ING International (II) – Senior Bank Loans Euro SICAV ble tvangsstengt i januar 2009. ING benyttet seg av en ”selvmordsklausul”. Denne klausulen innebar at dersom fondet falt under 20 prosent av opprinnelig verdi, hadde ING rett til å avvikle fondet. Alle investeringer i SBL Linked Note ble dermed realisert.
I løpet av juni og desember 2007 investerte de rundt 300 norske kundene i overkant av 800 millioner i et fond basert på syndikerte banklån til amerikanske industrikunder. Totalt plasserte nordiske kunder nær syv milliarder i fondet og tape alt, stikk i strid med den nær risikofrie investeringen de hevder å ha blitt forespeilet. Flere av de norske kundene har nå anlagt søksmål mot Fokus Bank fordi de mener banken ikke informerte godt nok om produktets egenskaper og risiko.
Gitt hvordan SBL Linked Notes historiske avkastning og risiko ble presentert i investeringsprospektet og ekstrapolert inn i fremtiden, kunne det synes som om SBL Linked Note var ”en gratis lunsj”. Uttrykket ”det finnes ikke noe slikt som en gratis lunsj” refererer til at det ikke finnes noen sikker måte å oppnå en høyere avkastning enn den risikofrie renten. Mer generelt betyr det at meravkastning fordrer høyere risiko. Eksistensen av ”en gratis lunsj” betyr at det eksisterer arbitrasjemuligheter. Eksistensen av arbitrasjemuligheter er imidlertid uforenelig med likevekt i finansielle markeder. Forventet avkastning og risiko, slik de ble kvantifisert i investeringsprosjektet for SBL Linked Note, kan derfor ikke samtidig ha vært korrekte.
Flere av de norske kundene har nå anlagt søksmål mot Fokus Bank fordi de mener banken ikke informerte godt nok om produktets egenskaper og risiko. Jeg mener Fokus Banks fremstilling av SBL Linked Notes historiske avkastning og risiko gav ett inntrykk av at produktet var en ”gratis lunsj”, ved at investeringen gav en solid meravkastning uten økt risiko i forhold til andre presenterte investeringer.
Foruten å undersøke om SBL Linked Note virkelig var en ”gratis lunsj”, ønsker jeg å besvare følgende spørsmål: Hvordan kunne SBL Linked Notes forventede avkastning, risiko og samvariasjon med andre verdipapirer best blitt beskrevet gitt hva man visste i mai 2007?
Formålet med oppgaven er å vise hvordan investeringen kunne blitt fremstilt på en enkel og etterrettelig måte gitt hva man visste i mai 2007. Det krever at jeg analytisk dekomponerer produktet. Fondet ble opprettet i 2005, og derfor eksisterer det ikke faktiske data for produktet lengre tilbake i tid. Fokus Bank brukte fondet ING Senior Debt Composite som underliggende i sin fremstilling av produktet. Jeg ønsker å bruke lett tilgjengelige data for å reprodusere den historiske utviklingen til fondet. Derfor tar jeg utgangspunkt i S&P/LSTA Leveraged Loan Index (LLI), en indeks som reflekterer den markedsveide prestasjonen til U.S. dollar benevnte institusjonelle låneporteføljer.
Jeg bruker kun betegnelsen SBL Linked Note i denne oppgaven, og skiller derfor ikke mellom Linked Note I og II. I min presentasjon av SBL Linked Note bruker jeg samme fremgangsmåte som Fokus Bank for å bygge opp produktet. Formålet med oppgaven er ikke å finne alternative måter å fremstille produktet på, men heller å vise hvordan SBL Linked Notes forventede avkastning, risiko og samvariasjon med andre verdipapirer best kunne blitt beskrevet gitt hva man visste i mai 2007.
Mye av kritikken rettet mot banker og finansinstitusjoner for salg av slike og liknende produkter går på at de er lite gjennomsiktige. Jeg er derfor interessert i å avdekke forskjeller i historisk avkastning, risiko og samvariasjon mellom underliggende og produktet.
Jeg ønsker å vise hvordan SBL Linked Notes forventede avkastning, risiko og samvariasjon med andre verdipapirer best kunne bli beskrevet gitt hva man visste i mai 2007, og bruker historiske årlige nominelle avkastningstall fra perioden 1997 – 2006 som grunnlag for analysen. ING hadde lånekostnader i LIBOR, og derfor bruker jeg LIBOR som grunnlag for utregningen av produktets historiske avkastning og risiko. Fokus Bank oppgav ikke om ING hadde flytende eller faste lånekostnader. Jeg omtaler derfor begge alternativene i min presentasjon av SBL Linked Note.
Jeg starter med en gjennomgang av hvordan produktet var bygget opp. I kapittel 3 forklarer jeg hva som drev verdiutviklingen i SBL Linked Note, og bakgrunnen for at fondet, og dermed også SBL Linked Note, ble terminert. Fokus Banks fremstilling av SBL Linked Note finnes i kapittel 4. Deretter drøfter jeg deres fremstilling i kapittel 5. Min presentasjon av SBL Linked Note finnes i kapittel 6. Kundene som nå saksøker Fokus Bank mener banken ikke informerte godt nok om produktets risiko. Kapittel 7 inneholder derfor en gjennomgang av risikobegrepet og risikofaktorer tilknyttet produktet. I kapittel 8 sammenlikner jeg SBL Linked Note med andre aktivaklasser. Oppsummering og konklusjon finnes i kapittel 9. Deretter følger appendikser. Microsoft Excel er brukt som analyseverktøy i denne oppgaven.
Sentrale resultater:
Fokus Bank brukte data fra 2001 – 2006 for å beskrive SBL Linked Notes avkastning og risiko i tiårsperioden 1997 – 2006. Jeg mener det var uredelig av Fokus Bank å kun benytte data fra en periode preget av jevnt fallende kredittspreader.
Jeg mener kundene som investerte i SBL Linked Note hadde fortjente en grundigere gjennomgang av hvordan produktet var bygget opp, spesielt hvilke derivat- og opsjonselementer investeringen bestod av. Samtidig mener jeg Fokus Bank skapte et inntrykk av at SBL Linked Note var et rentebærende verdipapir.
Produktets egenskaper og risiko blir bedre behandlet i markedsgjennomgangen Fokus Bank sendte ut til kundene i september 2008. Jeg ser absolutt ingen grunn til at dette ikke skulle være informasjon de burde ha gitt kundene før de solgte produktet. | nor |