| dc.description.abstract | Det er stor enighet om at pengepolitikkens viktigste oppgave er å sørge for lav og stabil prisvekst, men det er ikke opplagt hvilket prismål pengepolitikken skal stabilisere. Et alternativ er å stabilisere veksten i stive priser slik som blant annet Woodford (2008) diskuterer. I denne oppgaven vurderer jeg en indikator for konsumprisveksten i Norge som tar hensyn til prisstivhet. Jeg bruker samme metode som Wynne (2008), der prisstivhet er definert ved frekvensen av prisendringer, og beregner en stivhetsvektet indikator for perioden 1992 til 2008. Jeg beregner to sett vekter for varegrupper basert på prisstivhet, en ren frekvensvekt og en frekvensvekt som også tar hensyn til varegruppens konsumvekst. Med utgangspunkt i disse vektene konstruerer jeg tre stivhetsvektede indikatorer for underliggende prisvekst. En indikator tar kun hensyn til frekvensvekter og to indikatorer benytter både frekvensvekter og KPI-vekter på ulikt aggregeringsnivå.
Formålet med en prisstivhetsvektet indikator kan motiveres på to måter. Den kan benyttes som det egentlige stabilitetsmålet for pengepolitikken, og settes direkte inn i sentralbankens tapsfunksjon (slik Woodford, 2003, og Aoki, 2001, argumenter for). Alternativt kan den benyttes som et mål på underliggende vekst i KPI. Denne oppgaven vurderer de stivhetsvektede indikatorene i forhold til begge formålene.
Jeg illustrerer indikatorenes potensielle innvirkning på pengepolitikken ved å beregne rentebaner på grunnlag Taylor-regler. Jeg beregner ett sett Taylor-renter på grunnlag av enkle grunnleggende Taylor-regel og ett sett renter på grunnlag av en Taylor-regel som tidligere er estimert for rentesetting i Norge. Jeg finner her at styringsrenten i Norge i mange tilfeller er satt lavere enn det en Taylor-rente, basert på de stivhetsvektede målene, skulle tilsi. Dette gjelder spesielt i perioden 2003 til 2007. Norges Bank baserer sin rentesetting på mer informasjon enn det som tas med i en Taylor-regel. Jeg tester for om inflasjon i stive priser kan ha hatt betydning for rentesetting i Norge, men jeg finner ikke støtte for at dette. Dette tester jeg ved å se på om de stivhetsvektede indikatorene inngår som signifikante forklaringsvariabler for foliorenten i en OLS regresjon. Resultatet jeg kommer frem til er i stor grad avhengig av metoden jeg har benyttet for å beregne indikatorene og hvordan jeg har definert prisstivhet. Testresultatet kan også være avhengig av hvilke andre variabler som er tatt med i regresjonen, da variablene til en viss grad korrelerer med hverandre.
Dersom et stivhetsvektet inflasjonsmål kan si noe om underliggende vekst i KPI vil den derfor være en viktig indikator for pengepolitikken. Et stivhetsvektet prisnivåmål kan inneholde informasjon om markedets forventninger til fremtidig inflasjon, fordi prissettere i rigide markeder vil basere sine handlinger på antakelser om fremtidig inflasjon. Et stivhetsvektet mål på prisvekst kan derfor ventes å kunne gi informasjon om veksten i KPI noe frem i tid.
Jeg finner at et mål på inflasjon som kun vektes for prisstivhet er lite egnet til å gi informasjon om underliggende vekst i KPI, mens et prismål som vektes for både konsumandeler og prisstivhet kan inneholde informasjon om KPI som ikke kommer frem i de andre indikatorene for kjerneinflasjon som jeg har vurdert. Den mest disaggregerte av indikatorene som tar hensyn til både konsum og frekvens, viser best evne til å vise underliggende vekt i KPI, av tre indikatorene jeg beregner. Denne har en gjennomsnittsvekst nær veksten i KPI og lavere volatilitet enn de andre indikatorene. Jeg sammenligner denne indikatoren med eksisterende mål på underliggende inflasjon, og gjennomfører noen enkle tester for å vurdere om denne indikatoren er bedre egnet til å forutsi endringer i inflasjonsraten eller fange opp vekst i KPI over noe tid. Denne indikatoren viser mye av den samme informasjonen som et trimmet gjennomsnitt av KPI, men hvilken av disse indikatorene som er best egnet til å forutsi endringer i KPI varierer fra en tidsperiode til en annen. Den stivhetsvketede indikatoren har en viss evne til å forutsi endringer i veksten i KPI på 12, 18 og 24 måneders horisont, og er bedre til å forutsi endringer i KPI-vekst enn de andre indikatorene for kjerneinflasjon, over en horisont på 18 og 24 måneder frem i tid. Den har liten evne til å følge et 25-måneders glattet gjennomsnitt av KPI.
Det er en viss usikkerhet knyttet til valget av metode for å vekte for prisstivhet. Jeg setter likhet mellom varighet av pris og prisstivhet. Det er derfor en risiko for at jeg antar at priser er stivere fordi de har vært utsatt for færre prissjokk. Selv om rangeringen av varegruppen blir riktig er det heller ikke opplagt at de skal få akkurat den vekten jeg tillegger dem.
Alle beregninger er gjort i STATA eller Excel. | nor |