Alkoholpolitikk : Samfunnsøkonomiske perspektiver på bruk av avgifter og reguleringstiltak, anvendt på Norge

Abstract

I denne oppgaven vurderer jeg samfunnsøkonomiske aspekter av alkoholpolitikken. Første del av oppgaven er en oversikt over ulike temaer som er sentrale for alkoholpolitikk, og en oversikt over hvilke økonomiske instrumenter som er tilgjengelig. De økonomiske instrumentene deler jeg i tre kategorier; avgifter, generell regulering (av tilgang) og spesiell regulering (av en bestemt bruksmulighet for alkohol). De temaene jeg tar opp er:

- Estimering av marginale eksterne kostnader - Forskjeller i konsumenter - Forskjeller i bruksmuligheter - Forskjeller i ulike typer av alkoholholdig drikke - Uregistrert forbruk - Begrenset rasjonalitet, avhengighet og informasjon - Sosiale og kulturelle aspekter

Flere av disse temaene gir grunnlag for ulike økonomiske avveininger i alkoholpolitikken.

I neste del presenterer jeg en normativ modell som kan brukes til å gi innsikt i hvordan de ulike økonomiske instrumentene bør brukes i kombinasjon for å gi en best mulig alkoholpolitikk i Norge. En enkelt modell kan ikke fokusere på alle avveiningene i alkoholpolitikken. Valget av modell blir dermed et spørsmål om hvilke avveininger som fortjener mest oppmerksomhet. Jeg finner at uregistrert forbruk og forskjeller i bruksmuligheter er svært relevante temaer for alkoholpolitikken i Norge, og disse får dermed plass i modellen. Forskjeller i konsumenter gis mye oppmerksomhet i sentrale bidrag om alkoholpolitikk, men jeg nedtoner viktigheten av å fokusere på denne avveiningen.

I siste del av oppgaven bruker jeg denne modellen til å vurdere alkoholpolitikk i Norge. Jeg ser først på avgiftsettingen og den sentrale avveiningen mot uregistrert forbruk. Jeg benytter noen estimater for ulike krysspriselastisiteter til å vurdere hvor stor del av den antatte marginale eksterne kostnaden som bør internaliseres ved hjelp av en avgift, når vi vet at høyere avgift vil gi mer uregistrert forbruk. Jeg stiller også spørsmålstegn ved hvorvidt de relative avgiftsforskjellene i Norge er hensiktsmessige. Til slutt kommer noen refleksjoner rundt to sentrale reguleringstiltak i Norge; reguleringen av tilgang og tiltakene mot påvirket kjøring.