| dc.description.abstract | I 2003 kom partiene på Stortinget frem til et bredt forlik for den fremtidige satsingen på barnehagesektoren i Norge. Hovedtrekkene i forliket gikk ut på at en skulle innføre lavere maksimumspriser for forelderbetaling i barnehager kombinert med en kraftig utbygging av barnehagesektoren. Ved stortingsvalget høsten 2006 fikk de rødgrønne partiene Sosialistisk Venstreparti (SV), Arbeiderpartiet (Ap) og Senterpartiet (Sp) flertall, og under regjeringsforhandlingene som fulgte, konkretiserte partiene sine mål i det som er kjent som Barnehageløftet, der regjeringen ville jobbe for at Norge skulle ha full barnehagedekning ved utgangen av 2007.
Ved utgangen av 2007 hadde ikke regjeringen nådd målet om full barnehagedekning, da sto fremdeles 3.916 barn på venteliste for å få plass i barnehager i Norge. Selv om den rødgrønne regjeringen har hatt problemer med å nå sine mål, har det i løpet av regjeringsperioden vært en storstilt utbygging av barnehager, og aldri før har så mange barn som i 2009 hatt en barnehageplass å gå til. Ved årsskiftet 2008/2009 hadde 91 prosent av kommunene i Norge full barnehagedekning, og 260.000 barn hadde fått barnehageplass. Til sammenlikning var det 231.000 barnehageplasser i Norge i 2005.
Denne masteroppgaven har ikke som målsetning å evaluere i hvilken grad den rødgrønne regjeringen greier å oppnå sine mål, men vil heller se på i hvilken grad flere kvinner har gått ut i arbeid som følge av økt barnehageutbygging og innføring av relativt lave satser for maksimumspriser i barnehager.
Økt arbeidsdeltagelse blant kvinner fører til økte skatteinntekter for staten, og et spørsmål jeg også vil forsøke å besvare, er i hvilken grad den direkte økningen av subsidier til barnehageplasser, kan være statsøkonomisk lønnsom fordi flere kvinner går ut i arbeid og bidrar til økt skatteinngang.
Metoden som benyttes i analysen, er en diskret valgmodell der kvinner velger blant begrensede muligheter knyttet til jobb og barnepass. Målet er å utvikle og estimere en valgmodell for kvinner med barn i førskolealder, slik at en kan predikere småbarnsmødres tilbud av arbeidskraft når de økonomiske rammene knyttet til barnepass samt rasjonering i barnehagemarkedet forandres.
Rammeverket som ligger til grunn, er en generell modell for simultant valg av jobb og barnepassordning basert på diskrete valg. Det teoretiske rammeverket for modellen er utviklet av John K. Dagsvik (1994). Her benyttes et spesialtilfelle av denne modellen som fokuserer på arbeidstilbudet til småbarnsmødre. Dette er igjen en modifisering av modellen presentert av Tom Kornstad og Thor O. Thoresen i artikkelen ”A discrete choice model for labor supply and childcare” (2007). I deres analyse legges det vekt på hvordan kvinners arbeidstilbud påvirkes av innføringen av kontantstøtten i Norge. I denne oppgaven ser en derimot på hvordan tilnærmet full barnehagedekning i kombinasjon med lave maksimumspriser, slår ut for arbeidstilbudet til småbarnsmødre. Analysen vil også se på effektene av forskjellige endringer i rammebetingelsene for småbarnsforeldre, som for eksempel at regjeringen skulle komme til å fjerne kontantstøtten etter neste stortingsvalg.
Analysen viser at økt barnehageutbygging og reduserte maksimumspriser på barnehageplasser, har bidratt effektivt til å få flere småbarnsmødre ut i arbeid. Det viser seg imidlertid at reformen ikke har vært selvfinansierende. For selv om flere kvinner har kommet ut i arbeid de siste 10 årene som følge av reduserte oppholdspriser og økt tilgang på barnehageplasser, har ikke skatteinntektene økt like mye som de økte utgiftene knyttet direkte til subsidier av barnehageplasser. Analysen viser også at hvis det er et politisk mål å få ytterligere flere småbarnsmødre ut i arbeid, så kan en mulighet være å fjerne kontantstøtten etter neste stortingsvalg. | nor |