Abstract
Spørsmålet jeg ønsker å belyse i denne oppgaven er om finanskrisen er et resultat av sentralbankenes ”lavrentepolitikk”. Det er hevdet av enkelte økonomer at sentralbankenes lave renter i årene før finanskrisens utbrudd har vært en av faktorene som har forårsaket finanskrisen. Det argumenteres for at de lave rentene på sikre investeringer fører til at investorer øker risikoen i jakt på høyere avkastning. Denne økte appetitten på høyere risiko skal så ha ført til alle ”subprime” lånene, gjennom at det for eksempel ble mulig å selge obligasjoner med sikkerhet i slike lån. ”Subprime” lånene har videre sørget for store problemer og konkurser for flere banker.
Jeg vil i denne oppgaven legge fokus på hva økonomisk teori kan si om sentralbankenes lave renter. Jeg legger spesielt vekt på hva Haavelmos teori om kapitalmarkedet sier om myndigheters mulighet for rentesetting og hvilke konsekvenser det kan få. Dette er en teori som kanskje har kommet litt ut av fokus i økonomisk litteratur om rentesetting opp gjennom årene.
Jeg begynner derfor i kapittel 2 med å se på Haavelmos teori om kapitalmarkedet og myndigheters rentesetting. Her blir det satt opp en modell for en lukket økonomi og utledet en likevektsrealrente for kapitalmarkedet. Jeg drøfter så hvilke implikasjoner denne modellen kan få for den økonomiske utviklingen, blant annet hvordan den kan forklare økonomisk vekst og konjunktursvingninger. I kapittel 3 utleder jeg en modell for kapitalmarkedet i en åpen økonomi, som er en relativt enkel utvidelse av modellen for en lukket økonomi. Jeg finner så likevektsrealrenten for kapitalmarkedet i den åpne økonomien, som viser seg å få samme betydning som likevektsrealrenten under lukket økonomi.
I kapittel 4 ser jeg litt nærmere på en mer kjent teori om rentesetting og konjunktursykler. Dette er den nøytrale realrenten, som blir brukt av blant annet Norges Bank for å finne ut om renten virker ekspansivt eller kontraktivt på økonomien.
Jeg har dermed to ulike teorier om hvordan rentesettingen påvirker viktige makroøkonomiske størrelser, som produksjon, investeringer og arbeidsledighet. I kapittel 5 prøver jeg å evaluere de to ulike teoriene empirisk med makrotidsseriedata for Norge. Jeg sammenligner her realrenten med blant annet investerings- og produksjonsgap. Jeg prøver også å beregne likevektsrealrenten for kapitalmarkedet og sammenligner denne med realrente og investeringsgap for å se om teorien fra kapittel 2 kan stemme. Jeg prøver også å evaluere teorien fra kapittel 4 om den nøytrale realrente ved hjelp av makrotidsseriedataene.
Resultatene fra disse evalueringene viser at det kan være empirisk grunnlag for teoriene. Jeg finner blant annet at investeringer kan antas å være drivkraften i konjunktursvingningene, og at realrente i forhold til marginalavkastning på realkapital forklarer noe av investeringsendringene. Ut fra teoriene drøftet i denne oppgaven finner jeg også at det ikke kan være de lave rentene som har forårsaket finanskrisen, men at renteøkninger kan forklare noe av avkjølningen i økonomien.