Norsk miljøteknologi i Kina : Barrierer og insentiver for norske miljøbedrifter i Kina

Abstract

Kina er et utviklingsland i sterk vekst med stadig økende energikonsum og økende miljøproblemer. Gitt den høye økonomiske veksten, Kinas størrelse og innbyggertall og de store miljøproblemene landet står overfor, vil landet trolig bli et svært viktig marked for miljøteknologi i fremtiden. I denne oppgaven vil jeg se nærmere på hvilke insentiver og barrierer norske miljøteknologibedrifter står overfor i Kina og prøve å besvare problemstillingen: ”Hva er insentiver og barrierer for norske miljøteknologibedrifter i Kina?” Jeg har valgt å bruke en bred definisjon av miljøteknologi som omfatter både fysiske produkter (hardware) og informasjon (software). Den norske kompetansen på miljøfeltet er bred, og kunnskapen norske bedrifter har om miljø kan være like aktuell som fysisk teknologi i Kina. Jeg har derfor valgt å bruke en bred definisjon som ikke ekskluderer kunnskapsaspektet av miljøteknologi. For å finne ut hva som er insentiver og barrierer for norske miljøteknologibedrifter i Kina, vil jeg først diskutere økonomisk teori rundt fellesgoder og eksternaliteter. Jeg har valgt denne teoretiske tilnærmingen fordi jeg ønsker å se nærmere på hva som kjennetegner markedet for miljøteknologi, og hvordan dette skaper insentiver og barrierer for bedrifter som driver med miljøteknologi. Jeg vil i mindre grad komme inn på hva som skaper insentiver for utvikling av miljøteknologi, som for eksempel teori om endogen teknologiutvikling, fordi jeg i denne oppgaven først og fremst ønsker å se på insentiver og barrierer for implementering av norsk miljøteknologi i Kina. Jeg har derfor valgt ikke å gå inn på teorier som fokuserer på innovasjon av miljøteknologi utover diskusjonen rundt fellesgoder og eksternaliteter. I teoridelen vil jeg vise at markedet for miljøteknologi preges av markedssvikt på grunn av de beslektede fenomenene fellesgoder og eksternaliteter. Dersom markedet få operere på egenhånd, vil det derfor bli produsert og anvendt mindre miljøteknologi enn det som er samfunnsøkonomisk optimalt. Markedet for miljøteknologi er derfor avhengig av reguleringer fra myndighetenes side for å korrigere denne markedssvikten. Etter at jeg har diskutert markedet for miljøteknologi på teoretisk grunnlag vil jeg komme nærmere inn på markedet for miljøteknologi i Kina, og mulighetene for norske bedrifter innen forskjellige markedssegmenter. Jeg vil også se på hva kinesiske myndigheter gjør for å rette opp markedssvikten i markedet for miljøteknologi. Her vil jeg vise at kinesiske myndigheter satser stadig mer på miljøreguleringer og har satt seg ambisiøse mål for forbedring av miljøet. Det finnes gode muligheter innenfor mange forskjellige miljøområder for norske miljøbedrifter, men funn i oppgaven tyder på at enkelte markeder for miljøteknologi i Kina enten er for umodne, eller for utviklet til at det på nåværende tidspunkt finnes muligheter for norske bedrifter. Videre vil jeg gi en kort oversikt over den norske tilstedeværelse på miljøfeltet i Kina. Her vil jeg se nærmere på miljøsamarbeidet mellom norske og kinesiske myndigheter og hvordan dette samarbeidet kan ha skapt muligheter for norske miljøteknologibedrifter. Jeg vil også se på forsknings- og utdanningssamarbeid mellom Norge og Kina innen miljø og gi en oversikt over norske miljøbedrifter i Kina, samt gi en kort introduksjon av det norske apparatet som er på plass i Kina for å hjelpe norsk næringsliv. I kapittel fem vil jeg komme inn på finansieringsmuligheter og støtteordninger for norske miljøbedrifter som ønsker å etablere seg i Kina. Her fant jeg at Norge i langt større grad enn mange andre land bruker bistandsmidler i miljøsamarbeidet med Kina og at dette har ført til begrensinger i forhold til å inkludere privat næringsliv i samarbeidet på grunn av de spesielle kriteriene for å få bistandsmidler. Til slutt vil jeg diskutere resultatene av en spørreundersøkelse jeg har utført blant norske miljøteknologibedrifter om deres insentiver og barrierer for å involvere seg i Kina. Undersøkelsen ble gjennomført per e-post og sendt ut til 91 norske miljøteknologibedrifter. Jeg valgte å sende ut undersøkelsen både til bedrifter som er til stede i Kina og bedrifter som ikke er det, fordi jeg også ønsker å finne ut hvorfor norske bedrifter eventuelt ikke er interessert i å involvere seg i Kina. De fleste av bedriftene som svarte på undersøkelsen var ikke til stede i Kina og hadde heller ingen planer om å etablere seg på det kinesiske markedet. Hovedgrunnen til dette ser ut til å være avstanden til Kina, både fysisk og mentalt, og at de prioriterer markeder som ligger nærmere Norge. Kort oppsummert kan det se ut som at barrierene for å komme inn på det kinesiske markedet er større enn insentivene for mange bedrifter. Det må her påpekes at utvalget i undersøkelsen min er lite, og at det derfor er usikkert i hvilken grad resultatene kan generaliseres.