| dc.description.abstract | Det er til tider store prisforskjeller mellom de tre prisområdene i Norge, Sør-Norge, Midt-Norge og Nord-Norge. Fenomenet forekommer også mellom de andre prisområdene i Nord Pool området, Sverige, Finland, Vest-Danmark og Øst-Danmark. Alle produsenter i Norden melder inn sine tilbud av kraft time for time til Nord Pool. Nord Pool sørger for at tilbud og etterspørsel etter kraft møtes og fastsetter en markedspris, systemprisen. Markedet sørger for at kraften flyter fra lavprisområder til høyprisområder helt til prisene blir jevnet ut, og vi får et integrert marked med én pris. Flaskehalser oppstår når overføringskapasiteten inn eller ut av en region er mindre enn behovet, og regionen blir et eget midlertidig marked med en egen midlertidig pris. Dette kan skape mulige strategiske fordeler hvis en produsent har en stor markedsandel av dette midlertidige markedet. Produsenten kan dermed til visse tider ta en slags monopolpris. Dette kan være et eksempel på en markedssvikt i kraftmarkedet. Flaskehalser er dermed et problem som teoretisk kunne vært løst med veldig store overføringskapasiteter mellom alle regioner i Nord Pool området. Optimalt ville vi ha en lik pris til enhver tid for alle regioner, men flaskehalsenes størrelse og antall gjør det kostbart å utvide kapasitetene. Vi må dermed regne med at flaskehalsproblematikken har kommet for å bli.
Energi, og da spesielt tilgangen på energi i enkelte deler av verden, er et av vår tids store økonomiske spørsmål. Hvordan skal vi sørge for en tilstrekkelig tilgang på kraft for alle land? Hvordan skal vi klare dette og samtidig redusere utslipp av klimagasser? Den økonomiske veksten i Kina, India og flere andre land betyr at etterspørselen etter kraft har økt og kommer til å øke. En solid forståelse av kraftmarkedet og faktorene som påvirker hvordan markedet fungerer, og hva som er de vanligste problemene i et kraftmarked eller ved en kraftbørs, er vesentlig for å løse disse problemene. Energispørsmålet er noe som opptar mange og berører desto flere. Norge har vært privilegert med en stor vannkraftproduksjon. Helt til for noen få år siden hadde vi et overskudd av kraft, for og så bli et underskuddsland i noen år på grunn av lave investeringsrater og økt forbruk. De siste årene har vi som land dog hatt et overskudd igjen på grunn av svært høye tilsigstall.
Norge er en del av Nord Pool området som inkluderer Sverige, Finland, Danmark og Norge. Alle disse landene har igjen overføringslinjer til andre land og er en del av det europeiske kraftmarkedet. Jeg vil fokusere på det norske kraftmarkedet eller den norske delen av Nord Pool området. Det innebærer norsk kraftproduksjon, kraftnettet i Norge, norsk etterspørsel, norske flaskehalser og andre norske forhold som er relevante for oppgaven.
Kraftmarkedet i Norge har vært i stadig utvikling siden dereguleringen i 1991, og man har kontinuerlig vedtatt nye lover og regler for å forbedre konkurransen i markedet. I tillegg har de andre nordiske landene deregulert sine respektive kraftmarkeder og blitt en del av Nord Pool. På Nord Pool børsen kjøpes og selges kraft som er produsert av forskjellige typer energi; vann, kull, kjernekraft, vind, gass og olje. Disse forskjellige formene for innsatsfaktorer i kraftproduksjonen utfyller hverandre og sørger for forsyningssikkerhet og tørrårssikring. Det er dermed et mer stabilt regime enn hvis vi skulle hatt en norsk kraftbørs med kun vannkraftprodusenter. Kraftmarkedet fungerer godt på mange måter og har sørget for en mer effektiv konkurranse mellom produsentene i markedet, priser som reflekterer tilgangen på energi til enhver tid og en mer effektiv allokering av vann mellom periodene. Flaskehalser og mulig markedsmakt er noen av de viktigste problemene i denne markedsstrukturen, og det blir sett på som en viktig samfunnsoppgave å løse disse problemene.
Betydningen av flaskehalser og mulig markedsmakt er et viktig spørsmål i Norge, men også i mange andre land dukker det opp lignende spørsmål. Hvis vi skal integrere store områder til et felles kraftmarked, som for eksempel det europeiske, hvordan vil overføringskapasiteter og markedsandeler påvirke effektiviteten og prisdannelsen i markedet?
Etter saken mellom Statkraft og Konkurransetilsynet i 2001, der sistnevnte gikk imot Statkrafts planer om å kjøpe seg inn i Agder Energi, ble markedsmakt i kraftmarkedet satt på agendaen i mange fora. Denne saken har lagt grunnlaget for mange økonomiske artikler og diskusjoner, og har også vært en viktig inspirasjon for denne oppgaven og teorien jeg baserer meg på.
Økonomene har hatt stor tro på kraftmarkedet. De aller fleste økonomene mener man har gått i retning av en mer effektiv løsning etter dereguleringen i 1991. Politikerne gjennomførte en evaluering av energiloven i 2007 og konkluderte med at loven virker, men at de rette virkemidlene ikke er på plass for å skape de rette incentivene for investeringer i produksjon og nett. Det gjenstår en del problemer som man må ta tak i, og etter min mening berører denne problemstillingen noe av det viktigste på veien mot et bedre kraftmarked.
I kapittel to vil jeg oppsummere de viktigste elementene i kraftmarkedet; historie, Nord Pool børsen, kontrakter for kraftkrevende industri, integrering av andre kraftmarkeder, kraftnettet i Norge, forbruk, produksjon, investeringer, klimaforandringenes rolle og priser på alternative energikilder. Kapittelet vil også omhandle begrepene markedsmakt, flaskehalser og kraftpriser og en del som spørsmål som oppsummerer problemstillingen min. I det tredje kapittelet vil jeg bruke to teorier som begge handler om flaskehalser og strategisk adferd hos store aktører. I tillegg ønsker jeg å se på hvilke svar teorien ga meg. Det fjerde kapittelet oppsummerer andre viktige elementer som ikke teorien satte fokus på. Tilslutt i kapittelet vil jeg sette fokus på en del scenarioer som kan øke mulighetene for markedsmakt knyttet til flaskehalser. | nor |
| dc.description.abstract | There are from time to time large price differences between the three different price areas in Norway. The phenomenon also occurs between the other price areas in Nord Pool, Sweden, Finland, East-Denmark and West-Denmark, but I will focus on Norwegian price areas in this thesis. I will in general only discuss Norwegian elements and institutions in this paper.
All the power producers in the Nordic countries offer bids every hour to the power exchange. The power exchange finds the market price, the system price, through these bids and makes sure that demand and supply find its equilibrium every hour. The market is organized in such a way that the power flows from low price areas to high price areas. In such a way the market can be represented by one single price if there are big enough transmission capacities between the areas. The problem occurs when the transmission capacities are not big enough and temporary bottlenecks appear. Then the different price areas will have different prices. In these situations large producers can behave strategically and take advantage of their market power. We will have what economists call a market failure.
Energy and climate issues are some of our time’s largest dilemmas. How can we supply the world with enough power and at the same maintain a stabile climate? One of the most important solutions is to establish a common set of rules for all the power producers in the world. And in such a way make renewable energy profitable and non-renewable energy non-profitable. To make this happen we must have integrated power markets with a high degree of competition. Therefore, this thesis is touching a very important problem in the world today.
In 2001 we had a case between the Norwegian power producer Statkraft and the Norwegian Competition Authority about an acquisition in the market. Many economists and people in the market had strong opinions on this issue and many articles and reports came in the following years. The discussion concerning market power and bottlenecks in the power market reach a new high after this episode.
In chapter two I will summarize the power market and it’s institutions. The chapter will also contain some discussions about market failure, power prices and bottlenecks. Chapter three will discuss two theories about strategic behaviour, market power and bottlenecks. I will also try to figure out which answers the theory part gave me. In the last chapter I will summarize relevant elements that were not discussed in chapter three. It will also contain some scenarios that could increase the risk for market power in the future. | eng |