| dc.description.abstract | Det har skjedd mye spennende i norsk luftfart de siste årene. Fra å være et regulert marked hvor myndighetene hadde klare retningslinjer for hvor og når et selskap kunne fly, også billettprisene var under myndighetens kontroll. Til et konkurranseutsatt marked, der det gav selskapene rom for å bedre deres posisjon. Selskapene stod nå fritt til selv å velge egne strategier. Det var nå det ble spennende å følge utviklingen fra et konkurranseøkonomisk synspunkt. Hvilke strategier lå til grunn for selskapenes valg på handlingsvariablene og ikke minst hva var responsen fra konkurrenten. Her er det mange interessante problemstillinger.
Fra USA, som var deregulert om lag 15 år før det norske markedet, hadde en sett at pris var kanskje den viktigste konkurransevariabelen, men i Norge ble det en sterkere helning mot kvantumskonkurranse. Det kanskje mest spennende utviklingen var at selskapene og da spesielt SAS tok i bruk det som noen vil karakterisere som ufine strategier. Flere har hevdet at SAS drev rovatferd (også omtalt som predasjon) i deres streben etter å kvitte seg med konkurrentene.
Allerede i forkant av dereguleringen kunne man tolke SAS dit hen at dette markedet var deres, og her ville de helst operere alene. Det kan da være en fornuftig løsning å bruke predasjon som strategi for å oppnå et slikt mål. Ved en slik strategi kan en, om de rette forutsetningene er til stede, klare dette. Og som det også endte opp med, ble SAS enerådende på det norske stamrutenettet i 2001.
På veien til monopol var veien lang og krokete. Norges hovedflyplass, da Fornebu, slet allerede før dereguleringen med kapasitetsproblemer, og tildelelse av nye slots var vanskelig. For å få bukt med kapasitetsproblemene ble Gardermoen bestemt utbygget og den nye hovedflyplassen stod klar i 1998. Dette fikk andre og nye aktørerer til å reveurdere det norske markedet, og åpningen av ny hovedflyplass medførte at Color Air gjorde inntreden i markedet. Color Air holdt ikke ut den tøffe konkurransen og gikk konkurs allerede året etter. Storkundeavtaler var meget viktige både for Braathens og SAS, men pga for lav flypark kunne ikke Color Air tilby slike avtaler. Selskapet hadde heller ingen samarbeidspartnere og manglet også et bonussystem for sine reisende.
I denne perioden var også luftrommet preget av stor overkapasitet. SAS og Braathens hadde økt kraftig både i antall avganger og ruter, etter at Gardermoen hadde åpnet. Flere har i ettertid pekt på at dette kan se ut som rovatferd. Det siste hinderet som lå i veien for SAS` monopol var Braathens. Men Braathens ble ikke presset ut av markedet, slik som den strategien en del har tillagt SAS, skulle fungere. Istedenfor endte SAS opp med å kjøpe opp Braathens. Hva da med predasjonen? Saloner (1987) legger frem en modell som er interessant i lys av dette. Denne modellen viser rasjonaliteten bak en predators strategi som en del i planen for å kjøpe opp en rival. Det er dette jeg ønsker å sette søkelys på i denne oppgaven. Det kan med andre ord være at SAS drev predasjon mot Braathens med det formål å få overta konkurrenten for en billig penge. I modellen antas det at predatoren øker produksjonen i forkant av oppkjøpet, for å signalisere privat informasjon den er i besittelse av, i Cournotkonkurranse. Salvanes et. al (2003) finner at de to selskapene gjennom store deler av 90-tallet konkurrerer langs kvantumsvariabelen og ikke prisvariabelen. Videre finner de også at SAS økte produksjonen mot slutten av 90-tallet. Det kan altså se ut som modellen kan fortelle oss noe om hva som faktisk skjedde da SAS fikk monopol. Oppgaven er inndelt i fire kapitler, hvor kapittel 1 er innledningen. I kapitel 2 vil jeg se på det norske luftfartsmarkedet fra 1994, da markedet ble deregulert og frem til SAS sitt oppkjøp av Braathens. Kapitelet vil først presentere de aktuelle selskaper, før jeg siden ser på hvordan konkurransen utviklet seg de neste årene, frem til SAS ble monopolist. Kapittel 3 er teoridelen, og i dette kapitlet vil jeg først gjennomgå noen relevante begreper. Etter mange års debatt omkring temaet predasjon er det fortsatt ingen klarlagt enkel definisjon av hva fenomenet er. Allikevel er essensen ganske lettfattelig. Kapitlet vil også ta for seg noen spillteoretiske begreper som ligger til grunn i modellen. Store deler av kapitelet er viet til å presentere en modell som viser hvordan en aktør, ved å drive predasjon i forkant av et oppkjøp, kan redusere overtakelseskostnadene. Videre vil kapitlet også omhandle en diskusjon om hvorvidt modellen faktisk kan forklare noe av det som skjedde da SAS kjøpte opp Braathens. Oppgaven avsluttes med kapitel 4. Her vil jeg gi et kort innblikk i hva som har skjedd i ettertid av oppkjøpet og kort kommentere hvordan utsiktene ser ut fremover. | nor |