| dc.description.abstract | 1 mai 2004 ble åtte østeuropeiske land innlemmet i EØS-samarbeidet. Det var mye usikkerhet knyttet til hva utvidelsen ville bety for migrasjon til Norge, i og med at det var første gang grensene ble åpnet for arbeidskraft fra land med lønnsnivå nede på 1/5 av vårt eget. Fire år etter EU utvidelsen mot øst, kan det konstateres at arbeidsinnvandringen var lav de første årene for deretter å stige kraftig. Tall fra UDI viser at det ble gitt 89 430 førstegangstillatelser til individuelle arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene fra 1. mai 2004 til 31. juli 2007 (Dølvik og Eldring, 2008). Dette har gjort Norge til det største mottakerlandet av østeuropeisk arbeidskraft i Norden.
Siden utvidelsen har det vært mye medieoppmerksomhet rundt lønn og arbeidsforhold blant polakker i byggebransjen. Arbeidsmiljøloven krever gode arbeidsforhold, og fra 1. januar 2007 ble for første gang allmenngjøringsloven fra 1992 tatt i bruk i bygg og anleggsbransjen i hele landet. Allmenngjøringsloven sier at tariff som blir fastsatt i sentrale forhandlinger mellom arbeidstaker- og arbeidsgiverorganisasjon, skal gjelde som minstelønn for alle som arbeider innen bygg og anlegg i Norge (Røed og Schøne, 2007). Loven ble tatt i bruk for å hindre såkalt "sosial dumping".
I denne oppgaven bruker jeg økonomisk teori til å komme nærmere inn på årsak og virkning til den østeuropeiske arbeidsinnvandringen i Norge. Jeg forsøker å besvare spørsmål som: Hvilke faktorer er avgjørende for migrasjon? Hvordan har arbeidsinnvandringen påvirket lønn og sysselsetting i Norge? Og hvordan bestemmes lønnen for norske versus østeuropeiske arbeidere i Norge?
Med arbeidsinnvandrere mener jeg personer som flytter til Norge først og fremst for å arbeide. Dette gjelder ikke bare ansatte i norske bedrifter og utleiefirma (som blir registrert av UDI), men også selvstendige og utstasjonerte arbeidere ansatt i utenlandske firma. Jeg fokuserer på de østeuropeiske medlemmene fra 1 mai 2004; Polen, Latvia, Litauen, Estland, Ungarn, Tsjekkia, Slovakia og Slovenia (EU-8) samt medlemmene fra 1 januar 2007; Romania og Bulgaria (EU-8+2). Og jeg ser spesielt på bygg- og anleggsbransjen, siden dette har blitt en næring med en stor andel sysselsatte fra de nye EU-landene.
I kapittel 2 ”Tall og fakta” gir jeg en oversikt over antall, nasjonalitet, næringstilhørighet, lover og regler samt organisasjonsgrad for de østeuropeiske arbeidsinnvandrerne. Jeg gir dessuten et anslag for hvor stor andel av den totale sysselsettingen arbeidsinnvandrerne i bygg og anlegg utgjør.
I kapittel 3 ”Arbeidsmobilitet” tar jeg for meg en modell for økonomisk motivert migrasjon. Modellen tar utgangspunkt i at en arbeider vil emigrere dersom lønnsgapet mellom lønnen han får i hjemlandet og lønnen han kan få i utlandet over tid, er større enn kostnadene flyttingen medfører. Jeg drøfter de enkelte elementene i modellen, og fokuserer på gevinster og kostnader ved migrasjon fra Polen til Norge innen bygg og anlegg. I andre halvdel av kapitlet sammenlikner jeg overgangsordninger, lønn innen bygg og generell ledighet i de nordiske landene, samt bruker data for inntekt og arbeidsledighet for utvalgte europeiske land, for å se nærmere på om retning og omfang av migrasjonsstrømmene stemmer overens med den teoretiske modellen. Jeg drøfter i tillegg hvilke andre forhold som kan ha vært avgjørende for valg av mottakerland, og sier noe om migrasjonsforventningene framover.
I kapittel 4 "Arbeidsinnvandring i et fritt marked" bruker jeg modeller til å beskrive virkninger av migrasjon under fri konkurranse. Jeg ser først på en enkel tolandsmodell, hvor det viser seg at både avsender- og mottakerland totalt sett tjener på innvandringen. Deretter bruker jeg en enkel tilbuds- og etterspørselsmodell til å analysere virkninger av arbeidsinnvandring i bygg- og anleggsbransjen. Jeg bruker tall for tilbuds- og etterspørselselastisitet i næringen, for å finne effekten av innvandring på lønn og sysselsetting, og sier deretter noe om modellens begrensninger. I andre del av kapitlet ser jeg på hvorfor lønnen til de norske arbeiderne viser seg å være høyere enn for østeuropeerne i samme bransje, og om dette kan forklares ved produktivitetsforskjeller eller effektivitetslønn. Jeg bruker diskrimineringsteori for å se på hvem som blir ansatt gitt eventuelle lønnsforskjeller. Og jeg sier noe om hvilke konsekvenser ulik lønn kan ha i en nedgangskonjunktur og på lengre sikt i et fritt marked.
I kapitel 5 "Institusjoner i arbeidsmarkedet" fokuserer jeg på institusjonenes rolle i lønnsfastsettelsen, og hva de har å si for virkningen av arbeidsinnvandring på lønn og sysselsetting. Jeg starter med en teoretisk modell for fagforening som monopolist, og utvider til den mer realistiske "right to manage" modellen, hvor forhandling om lønn foregår mellom fagforening og arbeidsgiverforening. Deretter viser jeg i en "effektiv forhandlingsmodell" at forhandlingene kan gi Pareto-optimale resultater, men at dette forutsetter at partene forhandler om både lønn og sysselsettingsnivå. Jeg drøfter konsekvensene av at østeuropeerne ofte opptrer på utsiden av lønnsforhandlingene, og sammenlikner med frikonkurranseløsningen. I siste del av kapitlet ser jeg på hva som kjennetegner institusjonene i Norge, og hvordan lønnsdannelsen modelleres for Norge i den makroøkonomiske modellen MODAG i SSB. Til slutt bruker jeg data fra lønnsutviklingen de siste årene for ulike yrker innen bygg og anlegg, og drøfter dataene i lys av teorien fra de to siste kapitlene.
I kapittel 6 "Konklusjon" avslutter jeg med å oppsummere de viktigste punktene i oppgaven. | nor |