Hvorfor få innvandrerungdommer investerer i høyere utdanning?

Abstract

Sammendrag I denne oppgaven undersøker vi hvorfor færre ikke-vestlige innvandrerungdommer investerer i høyere utdanning. I undersøkelsen sammenlignes ikke-vestlige innvandrerungdommer med norske ungdommer. Problemstillingen i denne oppgaven er å kartlegge mulige årsaker til at relativt få ikke-vestlige innvandrerungdommer investerer i høyere utdanning sammenlignet med etnisk norsk ungdom. Forskningen på ikke-vestlige innvandrere og deres rekruttering i høyere utdanning er i startfasen. Dermed er omfanget av tidligere undersøkelser om ikke-vestlige innvandrere og deres utdanningsnivå begrenset. En mulig årsak til dette er manglende opplysninger om ikke-vestlige innvandreres medbrakte utdanning fra hjemlandet. Dette samtidig som de ikke får godkjent sin utdanning i Norge. Foreldrene til ikke-vestlige innvandrerungdommer har lav-status yrker og dårligere norsk kunnskaper. En tabell fra SSB viser at prosentandelen blant ikke-vestlige innvandrerungdom som tar utdanning er lavere i forhold til befolkningen ellers. I oppgaven bruker jeg en dynamisk modell for humankapital dannelse, for å se på konsumentens tilpasning av konsum og fritid. Investering i høyere utdanning er en indirekte funksjon av fritid. "Investering i utdanning er begrenset til én enkel periode og utbytte gjelder for resterende perioder" (Becker 1973:59). I analyse kapittelet differensierer jeg første ordensbetingelsene. Hele tiden ser jeg på hvordan en endring i en faktor påvirker , som er tid brukt på utdanning i første periode. I drøftings-kapittelet bruker jeg resultatene fra analysekapittelet til å si noe om hvorfor det er færre ikke-vestlige innvandrerungdommer som investerer i høyere utdanning. De viktigste konklusjonene vi kan trekke for hvorfor færre ikke-vestlige innvandrerundommer investerer i høyere utdanning er som følgende: De er mer nåverdi-orienterte mennesker. Å studere etter videregående skole krever tid, og det fremskynder dagens konsum til neste periode. Utdanningsproduktivitet blant disse ungdommene er også lav. Motivasjon til høyere utdanning er heller ikke lovende. De viser mindre interesse for skolearbeid og bruker heller tiden på andre ting. Ikke-vestlig innvandrerungdom har lavere forventet diskonteringsrate og mindre i forhold til etnisk norsk ungdom. Det er lettere å få lav status jobber enn jobber som krever høyere utdannelse siden ikke-vestlige innvandrere assosieres med lav status yrker. I konklusjonen skriver jeg hvordan vi kan overbevise ikke-vestlig innvandrerungdom til å ta høyere utdannelse.